Barneloven § 84 b regulerer når en utenlandsk avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted og samvær kan anerkjennes etter norsk rett. Bestemmelsen regulerer også når en avgjørelse om flytting med barn til utlandet anerkjennes i Norge.
For at en utenlandsk rettsavgjørelse om foreldreansvar, fast bosted, samværsrett eller flytting med barn til utlandet skal anerkjennes i Norge, må Norge ha inngått en overenskomst med det landet som avgjørelsen er truffet i. Eksempel på en slik overenskomst er Haagkonvensjonen 1996. Norge har ratifisert konvensjonen, og derfor også inngått en overenskomst om å anerkjenne avgjørelser som er truffet i medlemslandene.
Les også: Lovvalg i internasjonale foreldretvister
I § 84 b står det videre at slik avgjørelse skal legges til grunn i Norge «direkte i kraft av loven» når det følger av overenskomst med annen stat.
At avgjørelsen skal legges til grunn direkte i kraft av loven, innebærer at anerkjennelsen skjer uten at det er nødvendig å ta rettslige skritt for å få avgjørelsen anerkjent.
Dersom avgjørelsen er truffet i et land som Norge ikke har konvensjonsforpliktelser overfor, anerkjennes ikke rettsavgjørelsen uten videre. Da må partene som ønsker at avgjørelsen skal anerkjennes etter norsk rett reise sak for norske domstoler med krav om dette.
Du finner en oversikt over medlemslandene til Haagkonvensjonen 1996 HER.
Internasjonale foreldretvister – i hvilket land skal foreldretvisten behandles?
