Barneloven § 24 med lovkommentar

Barnelova paragraf 24 med lovkommentar

Barneloven § 24 gir retten mulighet til å pålegge partene i en farskapssak å avgi prøver til DNA-analyse. 


Pålegg om prøve til DNA-analyse

For å avklare hvem som er barnets far, kan retten bestemme at moren, barnet og den eller de mennene som er part i saken, kan bli pålagt å avlegge prøve til DNA-analyse.

Dersom det er grunn til å tro at en mann som ikke er part i saken har hatt samleie med moren til barnet rundt tidspunktet hun ble gravid, kan retten bestemme at også han skal avlegge prøve. Retten må først gi vedkommende mulighet til å uttale seg om saken. Det er kommunelegen som har ansvar for å finne en lege som skal ta de nødvendige blodprøvene.

Prøvene skal innhentes og sikres på forsvarlig måte dersom det skal kunne brukes i en farskapssak. Dette følger av forarbeidene (NOU 2009:5 side 141):

Prøver som retten eller offentlig myndighet skal legge til grunn, må være innhentet på forsvarlig måte, slik at det sikres at det biologiske materiale stammer fra rett person, blant annet ved kontroll av identitet og forsvarlig forsending til Rettsmedisinsk institutt. Retten kan ikke i noe tilfelle legge avgjørende vekt på en privat innhentet prøve som eneste bevis i en farskapssak.

Når en potensiell barnefar er død

Dersom en som kan være barnets far er død, oppstiller § 24 andre ledd en mulighet for retten til å bestemme at det skal innhentes biologisk materiale som bevis i farskapssaken. Dette kan enten være prøver som tidligere er tatt av avdøde, eller at det tas prøver av avdødes kropp. Det omfatter også prøver av den avdøde som er lagret i biobank, jf. kjennelsen fra Høyesterett som er inntatt i HR-2013-868-A. Innhenting av materialet gjelder uavhengig av lovfestet taushetsplikt, og krever heller ikke samtykke fra avdødes slektninger.

Hvis noen nekter å avgi prøve til DNA-analyse

Dersom en av partene nekter å avgi prøve til DNA-analyse, eller moren nekter at det tas prøve av barnet, kan retten bestemme at politiet skal hente vedkommende og ta personen med til en lege for prøvetaking. En avgjørelse om tvangshenting treffes ved kjennelse.

Barneloven § 24:


§ 24. Prøvetaking og DNA-analyse

Retten kan gje mora, barnet og kvar mann som er part i saka, pålegg om å gje frå seg ei eigna prøve til DNA-analyse. Er det grunn til å tru at ein mann som ikkje er part, har hatt samlege med mora på den tid ho kan ha blitt med barnet, kan retten vedta slik gransking også hos han når han først har fått sagt si meining. Kommunelækjaren peiker ut ein lækjar som har plikt til å ta dei prøvene som trengst.

Er ein som kan vere far til barnet død eller utilgjengeleg av annan grunn, kan retten som prov i ei farskapssak innhente og gjere bruk av biologisk materiale eller prøver som tidlegare er tatt av han. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om innhenting og bruk av slikt materiale.

Lèt nokon vere å rette seg etter påbod etter første stykket eller § 11 første stykket om å kome sjølv eller med barn vedkomande har omsorg for, til prøvetaking og DNA-analyse, kan retten i orskurd vedta at vedkomande skal gripast av politiet og førast til lækjar for prøvetaking.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!