Barneloven § 60 a pålegger retten å treffe midlertidig avgjørelse om foreldreansvaret for et barn, dersom en av foreldrene med foreldreansvar for barnet er siktet eller tiltalt for forsettelig å ha forvoldt den andre forelderens død. Det samme gjelder dersom forelderen som er siktet eller tiltalt ikke har foreldreansvar for barnet, men krever å få det.
Når gjenlevende hadde del i foreldreansvaret
Dersom en forelder som har del i foreldreansvaret for barnet, er siktet eller tiltalt for å ha drept den andre forelderen, skal retten av eget tiltak treffe en midlertidig avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet. Hensynet bak bestemmelsen er at det vil virke støtende for avdødes familie dersom gjenlevende forelder får ha del i foreldreansvaret for barnet. I tillegg vil det kunne være en belastning for barnet.
Når gjenlevende krever å få foreldreansvaret
Retten skal også treffe midlertidig avgjørelse om foreldreansvaret for barnet, dersom forelderen som er siktet eller tiltalt i saken krever å få forelderansvaret for barnet. Det innebærer at det i disse tilfellene kun er aktuelt å treffe midlertidig avgjørelse hvis gjenlevende krever å foreldreansvaret for barnet.
Retten kan i sin midlertidig avgjørelse bestemme at ingen skal ha foreldreansvaret for barnet. Da overtar barnevernet omsorgen for barnet.
Hensynet til barnets beste
Den gjenlevende forelderen kan bare få foreldreansvaret for barnet, dersom dette klart er til det beste for barnet. Følgende uttalelser er inntatt i forarbeidene, jf. Ot.prp.nr.103 (2004-2005), om hensynet til barnets beste i slike tilfeller:
Dersom barnet var knyttet til avdøde er dette et moment som kan tilsi at gjenlevende ikke bør ha foreldreansvaret. Dersom barnet er knyttet til gjenlevende og det er forhold som tyder på at drapet har skjedd i nødverge eller en nødvergelignende situasjon, er dette momenter til fordel for at gjenlevende bør ha foreldreansvar. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av situasjonen og hva som vil være til barnets beste.
Hvor lenge varer den midlertidige avgjørelsen?
Det følger av bestemmelsens andre ledd at den midlertidige avgjørelsen gjelder frem til det er truffet en endelig avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet, jf. barneloven § 63 andre ledd. Dersom ingen har reist krav om foreldreansvar innen seks måneder etter at siktelsen eller tiltalen mot forelderen er frafalt, eller dommen i straffesaken er rettskraftig, skal tingretten treffe en ny avgjørelse om foreldreansvaret etter reglene i § 63. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at etter seks månedersfristen er utløpt, er det kun gjenlevende forelder som kan reise sak om å få foreldreansvaret.
Midlertidig avgjørelse etter § 60 a treffes ved kjennelse, og det er ikke noe krav om muntlig forhandling før kjennelsen treffes.
Barneloven § 60 a:
§ 60 a. Førebels avgjerd om foreldreansvar ved sikting m.m. etter straffelova
Retten skal ta førebels avgjerd om foreldreansvaret i saker der ein av foreldra som har foreldreansvar, er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død. Det same gjeld dersom den attlevande i slike høve ikkje har foreldreansvar og krev å få det. Andre kan krevje å få foreldreansvaret. Retten kan avgjere at ingen skal ha foreldreansvaret. Den attlevande skal berre få foreldreansvaret dersom dette klart er til beste for barnet.
Reglane i § 63 andre stykke gjeld på same måte ved førebels avgjerd. Er det ikkje teke ut søksmål innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig, skal tingretten ta ny avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 63.
Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.
