Barneloven § 61 oppstiller hvilke tiltak domstolene kan iverksette under saksforberedelsen i en foreldretvist. Tiltakene gir dommeren et handlingsrom, og mulighet for å velge de tiltakene som hun anser som mest egnet i den aktuelle saken.
Første ledd nr. 1: Forberedende møter
Etter bestemmelsens første ledd skal retten som hovedregel innkalle partene til forberedende møter. Formålet er å kartlegge uenighetene mellom partene, og drøfte den videre fremdriften i saken. Dersom det er hensiktsmessig, kan dommeren mekle mellom partene med sikte på å komme frem til en løsning før hovedforhandling. Dersom dommeren anser det som nødvendig, kan det oppnevnes en sakkyndig som skal delta på møtene. Dersom foreldrene ikke motsetter seg det, kan retten be den sakkyndige ha samtaler med barnet og foreldrene. Formålet med samtalene vil ofte være å kartlegge foreldrenes omsorgsevner og barnets omsorgsbehov. Partene skal få anledning til å uttale seg, før retten bestemmer at en sakkyndig skal delta på møte, eller ha samtaler alene med barnet og foreldrene.
Enkelte typer saker egner seg ikke for mekling. Det kan skyldes at sakens kompleksitet tilsier at saken bør belyses grundig, og at dette gjøres best under en hovedforhandling. I forarbeidene (Prop.85 L (2012-2013)) er dette nærmere presisert:
Enkelte saker er av en slik karakter at de ikke egner seg for mekling. Dette gjelder særlig i saker med vold- og overgrepsproblematikk, og i øvrige saker der barnet trenger beskyttelse. I tilfeller hvor beskyttelse av barnet er avgjørende, vil saken ofte ikke være egnet for mekling. I slike saker er det behov for å få saken grundig belyst, og få denne avgjort ved hovedforhandling.
Første ledd nr. 2: Mekling
Etter bestemmelsens andre ledd kan dommeren henvise partene til mekling. Dersom mekleren mener at partene ikke vil komme til enighet, skal mekleren straks melde fra til dommeren.
Første ledd nr. 3: Sakkyndige
Det følger av bestemmelsens tredje ledd, at retten bør oppnevne en sakkyndig til å uttale seg om ett eller flere spørsmål i saken. Der det er fremsatt påstander om vold, overgrep, rus eller psykiske lidelser og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte, kan retten oppnevne en sakkyndig.
I forarbeidene er følgende uttalt om oppnevning av sakkyndig i slike saker:
Av hensyn til barnets og omsorgsbasens behov for stabilitet og beskyttelse vil de fleste av disse sakene være tjent med en ordinær rettsbehandling og utredningsbasert sakkyndighetsarbeid. Det vil fortsatt være opp til dommerens skjønn hvorvidt det skal oppnevnes en sakkyndig.
Første ledd nr. 4: Barnets rett til å bli hørt
Det følger av bestemmelsens fjerde ledd, at dommeren skal snakke med barnet, slik at barnets rett til å bli hørt blir ivaretatt. Dommeren kan oppnevne en sakkyndig eller annen egnet person til å bistå ved samtalen, eller hun kan snakke med barnet alene. Dersom barnet har kommet med meninger eller ønsker i saken, skal barnet bli orientert om sakens utfall av dommeren eller en annen person som dommeren har bestemt. Barnet skal også få vite hvordan dommeren har vektlagt barnets mening ved avgjørelsen.
Første ledd nr. 5: Representant for barnet
Det følger av bestemmelsens femte ledd, at retten i særlige tilfeller kan oppnevne en representant eller advokat til å ivareta barnets interesser. Dette gjelder særlig hvis det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold, eller på annen måte blir behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. Den som er oppnevnt som representant for barnet, kan ha samtaler med barnet, og skal gi barnet informasjon om saken og støtte barnet. Representanten har krav på sakens dokumenter. Vedkommende kan komme med innspill til hvordan saksbehandlingen bør være for på best mulig måte ivareta hensynet til barnet.
I forarbeidene er det presisert hvorfor det i enkelte sakstyper er nødvendig at barnet har en representant:
I foreldretvister der barnet risikerer å bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, er det spesielt viktig at barnets interesser blir tilstrekkelig ivaretatt og synliggjort under rettsprosessen av hensyn til barnets rettssikkerhet. Retten bør i slike saker oppnevne en representant som kan påse at barnets interesser blir tilstrekkelig ivaretatt og at saksbehandlingen skjer så raskt som mulig.
Første ledd nr. 6: Innhenting av opplysninger
Dersom retten mener det er nødvendig, bør de innhente opplysninger fra barnevernstjenesten og sosialtjenesten (NAV). Dette er for å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Om retten skal innhente opplysninger fra barnevernet eller NAV, vil vil kunne være aktuelt dersom familien tidligere har hatt kontakt med støtteapparatet. Innhenting av opplysninger kan komme i tillegg til, eller istedenfor, oppnevning av sakkyndig.
Første ledd nr. 7: Midlertidig avtale
Retten kan gi partene mulighet til å en midlertidig avtale i en avgrenset periode. Dersom retten mener det er nødvendig, kan det oppnevnes en sakkyndig eller en annet egnet person til å veilede foreldrene under denne perioden. Det er en forutsetning at foreldrene er enige, dersom man skal prøve ut en bosteds- og samværsordning etter første ledd nr. 7.
I forarbeidene, Ot.prp.nr.29 (2002-2003) side 90, uttales følgende om første ledd punkt 7:
Hvis det blir inngått en slik «midlertidig» avtale, stilles saken i bero. Når saken tas opp igjen, er det opp til partene om avtalen skal gjøres permanent, eventuelt med visse endringer. Regelen er ikke til hinder for at en part før prøvetiden er ute krever at saken fortsetter og at tvistepunktene avgjøres ved dom.
Første ledd nr. 8: Dom uten hovedforhandling
Dersom partene er enige og retten anser det som forsvarlig, kan retten avsi dom uten at det er holdt hovedforhandling i saken.
Forarbeidene, Ot.prp.nr.29 (2002-2003) side 90, gir eksempler på når det kan være aktuelt å avsi dom uten hovedforhandling:
Bestemmelsen kan f.eks. komme inn hvor saksforberedelsen har avklart de faktiske forhold på en tilfredsstillende måte og partenes anførsler ellers er kommet til rettens kunnskap. Også i saker som bare gjelder mindre tvistepunkter, f.eks. om samværsrettens omfang, vil en mulighet for å avsi dom uten hovedforhandling spare tid og ressurser. Bestemmelsen er dessuten ment å komme til anvendelse der partene benytter domstolen som et alternativ til den tidligere fylkesmannsbehandlingen.
Andre ledd: Dekning av kostnader
Det er staten som dekker kostnadene til tiltak etter første ledd. Godtgjørelse for sakkyndige som er oppnevnt i saken, reguleres av lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse. Godtgjørelse for advokater eller andre representanter for barnet, reguleres i lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 6
Barneloven § 61:
§ 61. Avgjerder under saksførebuinga
Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.
1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg. Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.
