Barneloven § 1 regulerer reglene om fødselsmelding til myndighetene etter at barnet er født. Formålet er blant annet å sørge for at barnet blir ført inn i folkeregisteret, samt å fastslå hvem som har farskap.
Fødselsmeldingen sendes til folkeregistermyndigheten der moren bor. Fødselsmeldingen fylles ut og sendes av lege eller jordmor, og fristen for å sende den inn er 1 uke fra fødselen. Den skal også sendes dersom barnet er dødfødt. Den viktigste opplysningen i meldingen er hvem som er barnets foreldre.
Å unnlate plikten i barneloven § 1 til å sende inn fødselsmelding var straffbart etter den gamle straffeloven, men dette straffansvaret ble ikke videreført i den nye straffeloven.
Det oppstår i liten grad tvister vedrørende forståelsen av barneloven § 1.
Barneloven § 1:
§ 1.Fødselsmelding.
Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita. I meldinga skal opplysast kven som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, eller kven mora har gjeve opp som far til barnet i tilfelle der farskapen enno ikkje er fastsett. I meldinga skal også opplysast om foreldra lever saman. Meldinga skal dessutan innehalde dei opplysningane som departementet fastset.
Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.
Fødselsmelding skal også gjevast når barnet er dødfødt.
I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.
