Barneloven § 15 regulerer hvilken domstol som skal behandle farskapssaken.
Lovens hovedregel er at farskapssaken skal reises ved barnets alminnelige verneting. Barnet har alminnelig verneting der hun eller han bor, jf. tvisteloven § 4-4 (2).
Dersom barnet ikke bor i Norge, kan saken reises der moren til barnet har sitt alminnelige verneting. Dersom mor bor i utlandet eller er død, skal saken reises ved det alminnelige verneting til han som er oppgitt som barnets far.
Dersom barnet eller barnets mor bor på sperret adresse, eller det er søkt eller gitt tillatelse til ny fiktiv identitet for moren eller barnet, kan saken reises for Oslo tingrett, jf. § 4-3 (2).
Oslo tingrett er gjort til alternativt verneting for å beskytte moren eller barnet, dersom det er den oppgitte faren som er bakgrunnen for at de lever på sperret adresse eller har fiktiv identitet. Dersom saken blir reist ved barnets alminnelige verneting, kan dette bidra til å avsløre barnets bosted.
Bestemmelsen oppstiller en valgfrihet for mor, slik at hun kan velge om saken skal reises ved barnets alminnelige verneting eller Oslo tingrett. Dersom det er den som er oppgitt som barnets far som reiser sak, må han reise sak for Oslo tingrett.
Dersom saken reises for feil domstol, skal saken videresendes til den domstolen som har verneting i saken, jf. tvisteloven § 4-7 (1).
Barneloven § 15:
§ 15. Kva for domstol saka høyrer under.
Saka skal reisast ved det alminnelege vernetinget1 til barnet. Lever ikkje barnet eller bur det utanfor riket, skal saka reisast ved det alminnelege vernetinget til mora. Er også ho død eller busett utanfor riket, skal saka reisast ved det alminnelege vernetinget til den oppgjevne faren.
Dersom mora eller barnet bur på sperra adresse, jf. lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering med forskrifter, eller det er søkt om eller gjeve løyve til å nytte fiktive personopplysningar for mora eller barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka reisast for Oslo tingrett.
