Barneloven § 21 oppstiller regler for vitner og parter i en farskapssak som skal avgi forklaring for retten.
Møteplikt
Partene i saken har plikt til å møte ved hovedforhandling (rettssaken). Dette følger av tvisteloven § 23-1 (1). Tvisteloven gjelder også i farskapssaker, med mindre noen annet følger av barneloven. Retten kan frita en part fra personlig fremmøte, dersom det kan gjennomføres fjernavhør, eller retten finner at det ikke er tilstrekkelig grunn til at parten er tilstede under hovedforhandlingen.
Vitnet trenger heller ikke møte, hvis han eller hun på annen måte har gyldig fravær etter reglene i tvisteloven.
Plikt til å forklare seg
§ 21 oppstiller en plikt for barnets mor til å forklare seg i saken. Den samme plikten gjelder for den som kan være far til barnet og som er part i saken. Når moren eller den potensielle faren forklarer seg, skal de forklare seg sant. Det er straffbart for vitner å lyve i retten, jf. tvisteloven § 24-8 (4) jf. straffeloven § 221.
Retten bestemmer om en part skal få være tilstede når en annen part forklarer seg under saksforberedelsen. At vedkommende ikke får være tilstede, kan være tilfellet dersom den andre parten ikke har forklart seg enda.
Tvisteloven § 22-9 har en regel som fritar vitnet fra vitneplikt, dersom svaret til vitnet kan føre til vesentlig tap av sosialt omdømme eller annet vesentlig velferdstap for vitnet selv. Denne regelen gjelder ikke for vitner i farskapssaker. Bakgrunnen for at denne regelen ikke gjelder i farskapssaker, er fordi vitnet som regel vil måtte forklare seg om personlige forhold for å bidra til sakens opplysning på best mulig måte.
Dersom forklaringen til vitnet vil kunne føre til straffeansvar for ham selv, trenger han ikke å svare. Dette følger av straffeprosessloven § 123. Dette kan for eksempel være tilfellet dersom barnets mor var under 16 år da hun ble gravid, og den potensielle faren er over den seksuelle lavalder på 16 år.
Dersom vitnet har blitt avhørt under saksforberedelsen, trenger ikke personen å innkalles til hovedforhandlingen. Forutsetningen er at retten finner at nytt avhør er unødvendig, og partene ikke krever nytt avhør.
Barneloven § 21:
§ 21. Forklaring frå partar og vitne.
Både mora og den som kan vere far til barnet, har plikt til å forklare seg i saka etter reglane for vitne og med same ansvar som vitne.
Retten avgjer om ein part skal få høyre på medan ein annan part forklarar seg under saksførebuinga.
I farskapssaker kan ingen nekte å svare på spørsmål fordi svaret kan føre til vesentleg tap av sosialt omdøme eller anna vesentleg velferdstap for vedkomande, jf. tvisteloven § 22-9.
Når eit vitne har forklara seg under saksførebuinga, treng det ikkje kallast inn til hovudforhandlinga når retten held nytt avhøyr for uturvande og partane ikkje krev nytt avhøyr.
