Etter barneloven § 25 kan retten i enkelte tilfeller avsi dom i en farskapssak uten hovedforhandling.
Dersom DNA-analysen viser at en mann som er part i saken er barnets far, skal retten avsi dom om farskap uten hovedforhandling. Det samme gjelder hvis DNA-analysen viser at vedkommende ikke kan være faren til barnet. I slike tilfeller er det ingen grunn til å holde hovedforhandling. Dette gjelder med mindre retten har grunn til å tvile på resultatet av DNA-analysen, for eksempel fordi prosedyrer ikke er fulgt ved innhenting og oppbevaring av prøvene.
Før retten avsier dom uten hovedforhandling, har partene i saken rett til å uttale seg.
Dersom mor har samtykket, kan retten gi frifinnelsesdom for alle menn som er parter i saken. Forutsetningen er at alle bevis i saken, herunder blodprøver, forklaringer fra partene og vitner, gjør det klart at det ikke er mulig å avsi dom for farskap.
§ 25. Dom utan hovudforhandling.
Retten kan seie dom i farskapssak utan hovudforhandling når ein DNA-test anten utpeikar ein mann som far eller viser at han ikkje kan vere far til barnet, likevel slik at partane skal få høve til å uttale seg om føresetnaden for å seie dom utan at hovudforhandling ligg føre.
Med samtykke frå mor til barnet kan retten gje frifinningsdom for alle menn som er partar i saka, når retten etter at gransking av blodprøver og forklaring frå partar og vitne er tilendeført, finn det klart at det ikkje let seg gjere å gje dom for farskap.
