Barneloven § 29 b med lovkommentar

Barneloven § 29 b med lovkommentar

Barneloven § 29 b regulerer hvem som kan være part i en slektskapssak etter barneloven kapittel 4 A.


Krav om slektskap

Hovedregelen er at den som vil reise slektskapssak for retten, må påstå at vedkommende er i slekt med saksøkeren. Dette er fordi en slektskapssak går ut på å fastslå om partene i saken er i slekt eller ikke. Saken må reises mot det nærmeste gjenlevende slektsleddet. Det betyr at man ikke kan reise sak mot en besteforelder dersom mor er i live.

Arbeids- og velferdsetaten kan tre inn i saken

Bestemmelsen oppstiller også unntak fra kravet om at partene påstått må være i slekt. Det følger av bestemmelsens andre ledd, at Arbeids- og velferdsetaten har rett til å møte i en slektskapssak. De kan ikke reise saken selv, men kan tre inn en pågående sak. Dersom de trer inn i saken, blir de part i saken og har partsrettigheter på lik linje med saksøker og saksøkte.

De kan også anke og kreve gjenåpning av en slektskapssak. Når retten behandler en slektskapssak skal de derfor gi beskjed til Arbeids- og velferdsetaten om saken. De skal også gi beskjed dersom noen av partene ikke møter.

Arbeids- og velferdsetaten har etter barneloven § 5 en plikt til å fastsette hvem som er barnets foreldre. Dersom barnets mor er ukjent, kan de etter § 29 b reise sak om hvem som er mor til barnet.

Når saksøker hopper over et slektsledd

Dersom saksøkeren hopper over et slektsledd, for eksempel fordi den nærmeste slektningen er død, har den avdødes livsarvinger rett til å tre inn i saken. Livsarvingene har kan anke domstolens avgjørelse, eller kreve gjenåpning. Livsarvinger er avdødes barn eller barnebarn.

Når en av partene dør under rettssaken

Dersom det er reist slektskapssak og en av partene dør før det er avsagt dom i saken, kan avdødes nærmeste slektninger tre inn i saken på vegne av avdøde. Dette gjelder slektninger i rett opp- eller nedstigende linje. Det omfatter barn og foreldre.

Når en av partene dør etter dom er avsagt

Dersom en som er part i saken dør etter dom er avsagt, kan de nærmeste slektningene, dødsboet eller avdødes arvinger anke dommen eller kreve saken gjenåpnet. Forutsetningen er at dommen berører interessene til avdødes slektninger eller arvinger. Dette vil være tilfellet hvis slektskapssaken får betydning for hvem som har krav på arv etter avdøde.

Barneloven § 29 b:


§ 29 b. Kven som kan vere part i slektskapssak

Berre dei som det er påstått er i slekt, kan reise slektskapssak seg imellom. Saka må reisast mot den eller dei som er påstått nærast i slekt.

For å vareta offentlege interesser har Arbeids- og velferdsetaten rett til å møte i ei slektskapssak og til å anke eller krevje gjenopning av saka. Retten skal gje melding til Arbeids- og velferdsetaten om saka og om nokon av partane ikkje møter.

Når det er naudsynt for å oppfylle pliktene etter § 5 tredje stykket, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise sak om kven som er mor til barnet.

Dersom nokon som påstår å vere lengre ute i slekt har reist sak, har livsarvingane etter ein slektning som ikkje lenger er i live, rett til å gå inn i saka og til å anke eller krevje gjenopning av saka.

Døyr ein part før dom er sagt, kan dei næraste slektningane i rett opp- eller nedstigande line til den avlidne halde fram med saka. Døyr ein part etter at dom er sagt, kan dei som er nemnde i første punktum, dødsbuet eller arvingar om dommen rører ved interessene deira, anke eller krevje at saka vert gjenopna.

Av advokat Lina Stormoen

Jeg heter Lina Stormoen, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.