Barneloven § 30 med lovkommentar

Barneloven paragraf 30 med lovkommentar

Barneloven § 30 regulerer innholdet i foreldreansvaret i norsk rett. Bestemmelsen oppstiller hvilke rettigheter og plikter foreldre har, dersom de har del i foreldreansvaret for barnet. 


Den eller de som har foreldreansvaret for barnet har en plikt til å yte omsorg overfor barnet. De skal gi barnet en trygg oppvekst, herunder en forsvarlig oppdragelse som skal bidra til at barnet kan delta i samfunnet. De som har foreldreansvaret skal også forsørge barnet. Det betyr at de skal gi barnet mat og klær, og sørge for at barnet har et trygt sted å bo.

Foreldre som har del i foreldreansvaret for barnet, bestemmer om barnet skal gis en religiøs oppdragelse. Denne retten gjelder frem til barnet selv har selvråderett i spørsmålet. Du kan lese mer om barns selvråderett i Barneloven § 33 med lovkommentar.

Foreldreansvaret inneholder også en rett og en plikt til å bestemme over barnet i personlige forhold. Foreldrenes avgjørelser skal alltid tas ut fra barnets egne interesser og behov. Foreldrene skal i tråd med barnets alder og modenhet gi barnet økt grad av selvbestemmelse i spørsmål som angår barnet selv.

Foreldre har plikt til å gi barnet den medisinske behandlingen barnet trenger. Dersom foreldrene, for eksempel på grunn av sin religiøse overbevisning, ikke ønsker at barnet skal motta en type helsehjelp, har myndighetene en plikt til å sørge for at barnet får den helsehjelpen de trenger. Dette gjelder blant annet dersom barnet har behov for blodoverføring, og det ikke finnes en annen behandling som er like god. Hvis en slik situasjon skulle oppstå, kan fylkesnemnda med hjemmel i barnevernloven § 4-10, bestemme at barnet skal få den behandlingen som er nødvendig.

Noen foreldre ønsker ikke at barnet deres skal motta vaksiner. Foreldre som har foreldreansvaret kan bestemme at barnet ikke skal motta vaksiner, med mindre det er lovpålagt at alle barn skal motta den aktuelle vaksinen.

Foreldre kan ikke bestemme at det skal gjøres inngrep i barnets kropp hvis inngrepet ikke er medisinsk begrunnet. I norsk rett finnes det per dags dato ett unntak fra denne regelen, nemlig religiøs omskjæring av guttebarn. Religiøs omskjæring av guttebarn er lovlig i Norge, og det er de med foreldreansvar for barnet som avgjør om barnet skal omskjæres.

De rettigheter og plikter som følger av foreldreansvaret må ses i sammenheng med enkelte andre regler. Dette gjelder blant annet regelen i opplæringsloven § 2-1. Bestemmelsen oppstiller en rett og en plikt for barn til å gå på grunnskole. De som har foreldreansvaret for barnet skal sørge for at barnet oppfyller denne plikten. Det vil si at foreldrene ikke kan velge at barnet ikke skal få grunnskoleutdanning. Foreldrene kan imidlertid gi barnet hjemmeundervisning,  så fremt undervisningen er i tråd med de regler som gjelder for grunnskoleutdanningen.

De som har foreldreansvaret har en plikt til å sørge for at barnet ikke blir utsatt for vold eller annen krenkende behandling. Dette gjelder alle former for fysisk og psykisk avstraffelse som kan skade barnet eller utsette barnet for fare. Det er straffbart å bruke fysisk avstraffelse i oppdragelsen av barn, slik som klaps på hender og andre steder på kroppen. Det er også forbudt å utsette barnet for skremmende oppførsel. Skremmende oppførsel kan være bruk av trusler eller andre metoder som påvirker barnets psykiske helse negativt.

Bruk av sanksjoner mot barnet kan være tillatt, dersom de ikke er skadelige for barnet. Husarrest kan være tillatt dersom det ikke er snakk om et altfor langt tidsrom, og barnet ikke opplever omstendighetene rundt husarresten som skremmende.

Barneloven § 30:


§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Har foreldra sams foreldreansvar, skal dei ta avgjerdene saman. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i vergemålsloven.

 

Les også: Hvor ofte får mor foreldreansvaret alene?

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!