Barneloven § 31 regulerer barns rett til medbestemmelse i spørsmål som gjelder barnets personlige forhold. Det innebærer at foreldre, eller andre som barnet bor med, skal involvere barnet i avgjørelsen i tråd med barnets alder og modenhet.
Avgjørelser om barnets personlige forhold, er alle avgjørelser i barnets liv som ikke er av økonomisk karakter. Avgjørelser om barnets økonomiske forhold, reguleres av vergemålsloven.
§ 31 første ledd inneholder en plikt for foreldrene til å spørre barnet om hans eller hennes meninger før de treffer en avgjørelse. Barnet skal ikke presses til å ha en mening i saken, men skal få si sitt syn på saken hvis han eller hun ønsker det. Videre inneholder bestemmelsen en plikt for foreldrene til å tillegge barnets mening vekt i tråd med barnets alder og modenhet. Bestemmelsen er utformet etter mønster fra barnekonvensjonen artikkel 12. Barns rett til å bli hørt ved avgjørelser om deres personlige forhold er også en grunnlovsfestet rettighet, jf. grl. § 104.
Medbestemmelsesretten gjelder for alle barn, og må tilpasses barnets alder og andre individuelle forhold. § 31 første ledd oppstiller ingen aldersgrense, slik bestemmelsens andre ledd gjør. Barn med en psykisk funksjonsnedsettelse vil kunne ha andre måter å formidle sitt syn på, enn et barn som er funksjonsfrisk. Slike individuelle forhold skal ikke påvirke barnets medbestemmelsesrett, og det skal legges til rette for at alle barn skal få gi uttrykk for sin mening. Det samme gjelder for små barn. De kan gi uttrykk for sine meninger på andre måter enn gjennom språk.
Medbestemmelsesretten må også tilpasses ut fra hva slags avgjørelse det er snakk om. Er det snakk om dagligdagse avgjørelser eller en avgjørelse som i stor grad vil påvirke barnets liv?
Medbestemmelsesretten etter § 31 andre ledd gjelder ubetinget fra barnet fyller 7 år. Det innebærer at barn som er fylt 7 år, men også yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få sin sin mening i spørsmål om hvor barnet skal bo og om barnet skal ha samvær med den av foreldrene barnet ikke skal bo med. Hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet, hvor barnet skal bo fast og samværsrett er spørsmål som i stor grad påvirker barnets personlige forhold. Det er derfor viktig at barnet får anledning til å si sin mening i slike saker. Barns rett til å bli hørt er også et grunnleggende krav til saksbehandlingen i saker om fast bosted, jf. HR-2017-U. Det betyr at barnets mening skal innhentes før domstolen treffer en avgjørelse om hvor barnet skal bo.
Jo eldre barnet blir, jo mer skal barnets mening vektlegges. Når barnet blir 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Barn over 12 år kan for eksempel nekte å dra på ferie til utlandet med en forelder som ikke har foreldreansvar for barnet, jf. barneloven § 41 femte ledd. Videre er den helsemessige myndighetsalderen for barn i Norge 16 år.
Barns rett til å være med å bestemme i sitt eget liv, innebærer en gradvis begrensning i foreldreansvaret frem til barnet fyller 18 år. Dette betyr likevel ikke at barnets meninger alltid skal tillegges avgjørende vekt. De som har foreldreansvaret for barnet, skal sørge for at avgjørelsene som treffes er til det beste for barnet. Det vil som regel være foreldrene som kjenner barnet best, og vet hvilke avgjørelser som vil være til det beste for barnet.
Barneloven § 31:
§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd
Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.
Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.
