Barneloven § 35 regulerer hvem som har foreldreansvaret for barnet dersom barnets foreldre ikke er gifte. Dette omfatter foreldre som er samboere med felles barn, og når mor bor alene med barnet, og ikke bodde med barnefar på tidspunktet barnet ble født.
Foreldreansvar når mor bor alene med barnet
Dersom barnets foreldre ikke er gifte eller samboere, er lovens hovedregel at mor får foreldreansvaret alene for barnet.
Barnets mor og far kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar for barnet hvis begge er enige. Dette følger § 35 tredje ledd. De kan også avtale at far skal ha foreldreansvaret alene for barnet. Dersom foreldrene ønsker å inngå en avtale om foreldreansvar, må de melde fra til folkeregisteret for at avtalen skal være gyldig.
Hvis far vil ha del i foreldreansvaret for barnet og mor ikke samtykker, må far reise sak for retten for å få del i foreldreansvaret. Dersom far aldri har hatt kontakt med barnet, og barnet har en stabil tilknytning til mor, skal det som regel mye til for at faren vil få del i foreldreansvaret. Det avgjørende vil være hva som er til det beste for barnet, jf. bl. § 48.
Foreldreansvar for samboere
Dersom barnets foreldre er samboere på tidspunktet barnet blir født, får foreldrene felles foreldreansvar. For at foreldrene skal regnes som «samboende» må de være registrert på samme adresse i folkeregisteret. Dersom de ikke er folkeregistrert på samme adresse, kan de sende en erklæring til folkeregisteret om at de bor sammen. Dersom foreldrene ikke er registrert på samme adresse eller sender erklæring om at de bor sammen, får mor foreldreansvaret alene. Dette gjelder selv om de rent faktisk bor sammen.
Videre må barnefar erklære farskap etter reglene i barneloven § 4. De samme reglene gjelder dersom barnet har en medmor. Reglene for erklæring av farskap kan du lese mer om i Barneloven § 4 med lovkommentar.
Regelen om at samboere har felles foreldreansvar for sine barn, ble innført for å styrke fars rettslige stilling. En far som er samboer med barnets mor, vil ha et like tett bånd til sine barn, som en far som er gift med barnets mor. Regelen bidrar også til at barnet sikres en mest mulig stabil foreldrekontakt, uavhengig av samlivsformen foreldrene har valgt, jf. Ot.prp.nr.82 (2003-2004) side 7.
§ 35 tredje ledd gjelder kun for foreldre som ikke er gifte eller samboende. Det innebærer at samboere ikke kan avtale at kun en av dem skal ha foreldreansvaret så lenge de bor sammen, og har foreldreansvar i medhold av § 35 andre ledd. Slik avtale kan først inngås ved et samlivsbrudd.
Dersom det oppstår tvist om foreldreansvaret for et barn i forbindelse med et samlivsbrudd mellom foreldrene, vil utgangspunktet for domstolenes vurdering langt på vei bli det samme som hvis foreldrene var gifte. I Barneloven § 34 med lovkommentar kan du lese om de mest sentrale momentene i vurderingen av hvem som skal ha foreldreansvar for barnet.
Innholdet i foreldreansvaret
Foreldre som har foreldreansvar for barnet etter § 35 har de samme rettigheter og plikter som foreldre som er gifte. Barneloven § 30 regulerer innholdet i foreldreansvaret. Se Barneloven § 30 med lovkommentar hvis du ønsker å lese mer om innholdet i foreldreansvaret.
Barneloven § 35:
§ 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.
Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.
Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.
Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.
Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.
