Barneloven § 42 med lovkommentar

Barneloven § 42 med lovkommentar

Barneloven § 42 regulerer barnets rett til samvær med forelderen hun eller han ikke bor hos fast. Bestemmelsen oppstiller også en plikt for foreldrene til å samarbeide, slik at barnets rett til samvær blir oppfylt. Bestemmelsen gjelder uavhengig av om samværsforelderen har foreldreansvaret for barnet eller ikke.


Etter barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 har barn rett til kontakt med begge sine foreldre, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette gjelder så fremt kontakt med begge foreldre vil være til barnets beste. Barneloven § 42 gjennomfører denne rettigheten i norsk rett.

Barnets foreldre har en gjensidig plikt for å tilrettelegge for samvær mellom barnet og samværsforelderen. Dersom bostedsforelderen aktivt saboterer samvær mellom barnet og samværsforelderen, kan dette slå svært negativt ut i en eventuell senere tvist for domstolene om hvor barnet skal bo fast. Domstolene legger stor vekt på hvem av foreldrene som vil være best egnet til å sikre barnet best foreldrekontakt ved en avgjørelse om fast bosted for barnet.

Det regnes ikke som samværsabotasje dersom bostedsforelderen nekter samværsforelderen kontakt med barnet i frykt for at barnet vil bli utsatt for noe som kan skade barnets psykiske eller fysiske helse. Dersom bostedsforelderen er bekymret for barnet under samvær, bør vedkommende ta kontakt med politiet eller barnevernet for nærmere veiledning.

Dersom samværsforelderen ikke følger opp samværsordningen med barnet, kan ikke barnet eller bostedsforelderen tvinge forelderen til å ha samvær. Retten kan heller ikke pålegge samværsforelderen å gjennomføre samvær.

Under samvær skal samværsforelderen yte omsorg og vise omtanke for barnet. Samværsforelderen kan også treffe avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Dette gjelder dagligdagse avgjørelser som hva barnet skal spise, hva barnet skal ha på seg, og hvilke aktiviteter samværsforelderen og barnet skal gjøre sammen under samvær. Samværsforelderen må respektere barnets rett til medbestemmelse jf. barneloven § og barnets økende grad av selvbestemmelsesrett jf. bl. § 33.

Barneloven § 42:


§ 42. Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Av advokat Lina Stormoen

Jeg heter Lina Stormoen, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.