§ 43 a gir domstolen adgang til å bestemme at samvær skal skje under tilsyn fra det offentlige. Det er to typer av tilsyn som kan bestemmes. Det ene er beskyttet tilsyn. Ved beskyttet tilsyn er det barneverntjenesten som utøver tilsynet. Det andre er støttet tilsyn. Ved støttet tilsyn utøves tilsynet av en person oppnevnt av Bufetat. Beskyttet tilsyn er den mest omfattende tilsynsformen.
Beskyttet tilsyn
Beskyttet tilsyn er det mest omfattende formen for tilsyn etter bestemmelsen. Ved beskyttet tilsyn, overvåkes barnet og forelderen kontinuerlig under tilsynet. Det innebærer at det alltid skal være en person til stede i rommet hvor barnet og forelderen oppholder seg. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at beskyttet tilsyn vil være aktuelt der samværsforelderen har hatt utfordringer knyttet til rus, vold eller psykiske lidelser, men samvær likevel er til barnets beste.
Beskyttet tilsyn skal ikke anvendes hvor det er risiko for barnebortføring. Dersom det er fare for at samværsforelderen vil ta barnet ut av landet ved samvær, skal retten bestemme at det ikke skal være samvær.
Ved beskyttet tilsyn er det den kommunale barneverntjenesten som har ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken.
Støttet tilsyn
Det følger av forarbeidene til § 43 a, at støttet tilsyn er mest aktuelt der samværsforelderen har behov for råd og veiledning under samvær. Støttet tilsyn vil kunne anvendes der samværsforelderen og barnet ikke kjenner hverandre, og det er behov for en gradvis etablering av kontakt mellom de to. Støttet tilsyn vil også være aktuelt i de sakene der det er et høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
Støttet tilsyn er mindre omfattende enn beskyttet tilsyn. Ved støttet tilsyn er det rom for mer fleksible løsninger, slik at tilsynet for eksempel kan skje på familiekontoret eller hjemme hos samværsforelderen. Støttet tilsyn skal ikke anvendes der barnet har behov for beskyttelse.
Ved støttet tilsyn er det Bufetat som har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken.
Vilkår for at domstolen skal kunne fastsette beskyttet eller støttet tilsyn
For at domstolen skal kunne bestemme at samvær skal skje under tilsyn fra det offentlige, må to vilkår være oppfylt. Vilkårene er kumulative. Det betyr at hvis ett av vilkårene ikke er oppfylt, så kan domstolene ikke treffe pålegg om tilsyn etter § 43 a.
For det første må hensynet til barnets behov tilsi at samværet bør skje under tilsyn fra det offentlige. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Prop.85 L (2012-2013) side 86, står følgende om hensynet til barnets behov:
Vilkåret om barnets behov etter forslaget gjelder ved begge tilsynsformer, det vil si både ved beskyttet og støttet tilsyn. Vilkåret forplikter domstolen til å gjøre en konkret vurdering av hvorvidt tilsyn er et egnet virkemiddel for å oppnå formålet, det vil si henholdsvis beskyttelse og støtte, og gir dermed større sikkerhet for at det er barnets spesifikke behov som er gjenstand for domstolens vurdering. Det skal tas utgangspunkt i barnets subjektive opplevelse av sin situasjon. Vilkåret barnets beste i barneloven § 48 første ledd vil fortsatt gjelde som et selvstendig vilkår også ved anvendelsen av barneloven § 43 a.
For det andre må det foreligge «særlig høve». Hva som utgjør et særlig tilfelle, må avgjøres konkret av domstolen. Det vil typisk foreligge et særlig tilfelle der forhold ved samværsforelderen tilsier at det av hensynet til barnet bør være en annen person til stede under samværet.
Hva bør en god samværsavtale inneholde?
Domstolens kompetanse
Dersom vilkårene for å fastsette beskyttet eller støttet tilsyn er oppfylt, bestemmer domstolen hvilken tilsynsform som skal benyttes. Domstolen skal i sin avgjørelse fastsette antall timer for samværet, og om samværet skal ha begrenset varighet. Dersom det er nødvendig, skal domstolen også fastsette tid og sted for gjennomføringen av samværet. Omfanget av samværet skal fastsettes ut fra hensynet til barnets beste, jf. bl.§ 48.
Domstolen må vite om beskyttet eller støttet tilsyn lar seg gjennomføre, før de treffer et pålegg om dette. Derfor skal domstolen innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten eller Bufetat før de treffer en avgjørelse.
§ 43 a femte ledd oppstiller formkrav for pålegget om samvær under tilsyn. Pålegget kan enten fastsettes i dom, foreløpig avgjørelse eller rettsforlik.
Kostnader ved samvær under beskyttet eller støttet tilsyn
Kostnader som den kommunale barneverntjenesten eller Bufetat har ved beskyttet eller støttet samvær, skal dekkes av det offentlige.
Krav til tilsynspersonen
Den som skal være tilsynsperson ved beskyttet eller støttet tilsyn, skal fremlegge politiattest. Formålet bak bestemmelsen er å unngå at barnet utsettes for overgrep fra tilsynspersonen.
Barneloven § 43 a:
§ 43 a. Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person
Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernsteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.
Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.
Den kommunale barnevernstenesta oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved pålegg om beskytta tilsyn. Departementet oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved støtta tilsyn.
Før avgjerda blir fatta, skal retten hente inn ei konkret vurdering frå den kommunale barnevernstenesta eller departementet om korleis pålegget kan gjennomførast.
Eit pålegg kan følgje av ein dom, ei førebels avgjerd etter § 60 eller av eit rettsforlik. Dom og førebels avgjerd skal retten grunngi som nemnt i tvisteloven § 19-6. Om rettsavgjerda blir heva ved rettsforlik, skal retten gjere greie for føremålet med tilsynet og behovet til barnet.
Det offentlege dekkjer kostnadene til tiltaka etter denne føresegna.
Den som skal oppnemnast til å føre tilsynet etter andre ledd, skal leggje fram tilfredsstillande politiattest som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd.
Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om mellom anna oppnemning av personar som skal føre tilsynet, utøvinga av tilsynet, godtgjering, rapportering og kravet om politiattest.
