Barneloven § 45 regulerer samværsrett for andre enn foreldrene til barnet når én eller begge foreldrene dør, eller én av foreldrene har mistet samværsretten.
Samværsrett der én eller begge foreldrene dør
Dersom én eller begge foreldrene dør, kan slektningene til barnet eller andre som har en nær tilknytning til barnet, kreve at retten tar stilling til om de har rett til samvær med barnet, og omfanget av en eventuell samværsretten.
Bestemmelsen skal sikre at barnet bevarer kontakten med familien til den avdøde forelderen, eller andre i avdødes omgangskrets med en nær tilknytning til barnet.
Det er kun en begrenset krets av personer som kan begjære samvær etter bestemmelsen. Den som begjærer samvær må ha en nær tilknytning til barnet. Bestemmelsen oppstiller ikke noe krav om at barnet må ha en nær tilknytning til personen som ønsker samvær. Det er imidlertid naturlig at barnets tilknytning til personen tas i betraktning ved vurderingen om vedkommende skal gis samværsrett med barnet. Dersom barnet har en nær tilknytning til personen, for eksempel en steforelder, taler dette for at vedkommende bør få ha samvær med barnet.
Det må være til barnets beste en slektning eller en annen person med en nær tilknytning til barnet gis samværsrett etter bestemmelsen.
Samværsrett der én av foreldrene har mistet samværsretten
Dersom én av barnets foreldre har mistet retten til å ha samvær med barnet, kan vedkommende kreve at retten tar stilling til om hans eller hennes foreldre (barnets besteforeldre) skal få samværsrett, og omfanget av en eventuell samværsrett. Besteforeldrene kan kun gis samvær dersom forelderen som har mistet samværsretten, ikke får møte barnet.
Besteforeldre kan ikke selv kreve å få samvær med barnet etter § 45 andre ledd. Samværsretten er avhengig av at forelderen som har mistet samværsretten, fremsetter krav om at retten tar stilling til spørsmålet.
Barneloven § 45:
§ 45. Samværsrett for andre enn foreldra
Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.
I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.
Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.
