Barneloven§ 46 gir den som har samværsrett med barnet, rett til å uttale seg. Uttaleretten gjelder før den som har foreldreansvaret for barnet tar avgjørelser som vil gjøre det umulig eller vesentlig vanskeligere å utøve samværsretten.
Bestemmelsen retter seg først og fremst mot foreldre som har samværsrett, men ikke foreldreansvar for barnet jf. § 43. Videre retter bestemmelsen seg mot slektninger eller andre med en nær tilknytning til barnet, som har samværsrett etter barneloven § 45. Uttaleretten i § 46 gjelder ikke for foreldre som har mistet samværsretten, eller andre som har fått avslag på samværsrett etter § 45.
Uttaleretten omfatter retten til å uttale seg før forelderen med foreldreansvar treffer en avgjørelse som vil gjøre det umulig eller vesentlig vanskeligere å utøve samværsretten. Det følger av forarbeidene at uttaleretten først og fremst retter seg mot der bostedsforelderen planlegger å flytte utenlands med barnet, eller reise på utenlandsopphold av lengre varighet. Bestemmelsen kommer også til anvendelse dersom bostedsforelderen skal flytte til den andre siden av landet, slik at samvær i praksis vanskelig lar seg gjennomføre.
Barneloven § 46:
§ 46. Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet.
Den som har samværsrett med barnet, skal så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret, tek avgjerder som vil gjere det umogeleg eller vesentleg vanskelegare å utøve samværsretten.
