Barneloven § 48 med lovkommentar

Barnelova paragraf 48 med lovkommentar

Det følger av barneloven § 48 at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, hvem barnet skal bo fast sammen med og samvær, og behandlingen av slike saker. Bestemmelsen er både en saksbehandlingsregel og en materiell regel. Barneloven § 48 gjennomfører barnekonvensjonen artikkel 3 for saker etter barneloven. Barnets beste er også en grunnlovsfestet rettighet, jf. grl. § 104. 


Barnets beste skal være styrende for sakens utfall

Hensynet til barnets beste skal være styrende for resultatet i en foreldretvist etter barneloven. Det er dette som menes med at § 48 er en materiell regel.

I § 48 står det at en avgjørelse om foreldreansvar mv. og behandlingen av slike saker, først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet. Dette innebærer at hensynet til barnet ikke er det eneste hensynet som kan legges vekt på, men det skal være det grunnleggende hensynet for utfallet av saken.

Hva som er til det beste for barnet, må vurderes konkret for hvert enkelt barn. Dette kan variere ut fra den kulturelle bakgrunnen barnet er oppvokst i,  og andre særlige forhold knyttet til barnet. Hva som er til barnets beste vil også kunne variere ut fra sakens omfang. Den konkrete vurderingen av barnets beste vil derfor kunne variere avhengig av om saken gjelder tvist om foreldreansvar, fast bosted eller samværsrett.

Barnevennlig prosess

Behandlingen av en foreldretvist, både før og etter den behandles av domstolene, skal ivareta hensynet til barnets beste. Det er dette som menes med at § 48 er en saksbehandlingsregel.

Les også: Hva er vanlig samvær?

Barnet skal ikke utsettes for vold eller annen skadelig behandling

Det følger av § 48 at det ved avgjørelsen skal tas hensyn til at barnet ikke må bli utsatt for vold, eller på annen måte bli behandlet på en måte som utsetter den fysiske eller psykiske helsen til barnet for skade eller fare. Dersom det er mistanke om vold eller overgrep mot barnet, må retten sørge for at saken opplyses så godt som mulig på dette punktet.

Bestemmelsen gjelder både der det er en av foreldrene selv som utgjør en trussel mot barnet, eller andre som står forelderen nær, for eksempel en kjæreste. Dersom mor har en kjæreste som utøver vold mot barnet, og mor ikke greier å skjerme barnet fra dette, vil det ikke være forsvarlig at barnet får fast bosted hos mor.

Selv om barnet tidligere har vært utsatt for vold fra en forelder, medfører ikke dette automatisk at forelderen mister foreldreansvaret eller at barnet ikke får fast bosted hos vedkommende. Retten må ta stilling til omfanget av volden som har blitt utøvd, om det var et engangstilfelle, og om det er sannsynlig at barnet vil bli utsatt for vold av forelderen i fremtiden.

Dersom det ikke er fare for at barnet vil bli utsatt for vold i fremtiden, og hensynet til barnet forøvrig tilsier at forelderen er best egnet til å ha omsorgen for barnet, kan forelderen fremdeles få del i foreldreansvaret og få barnet boende fast hos seg.

Barneloven § 48:


§ 48. Det beste for barnet

Avgjerder om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

Les også: Fast bosted og samvær for barn under 3 år

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!