Barneloven § 5 oppstiller en plikt for offentlige myndigheter til å fastsette hvem som er mor, far eller medmor for barnet.
Dersom barnet ikke har far eller medmor etter reglene i barneloven §§ 3 og 4, skal det offentlige fastsette hvem som er far eller medmor. Det samme gjelder dersom en utenlandsk avgjørelse om farskap eller medmorskap ikke blir anerkjent, jf. barneloven § 85.
Det følger av forarbeidene jf. Ot.prp.nr.33 (2007-2008), at dersom en kvinne har samtykket til assistert befruktning og hun ikke erkjenner medmorskapet, må det offentlige bidra til slik erkjennelse. Dette er en følge av at et samtykke forplikter, selv om for eksempel det deretter blir et samlivsbrudd.
Dersom barnets mor er ukjent, skal det offentlig klargjøre hvem som er mor til barnet. Dette forutsetter at barnets far gir tilstrekkelige opplysninger om hvem som er mor til barnet. Hvordan det offentlige skal gå frem for å klargjøre hvem som er mor til barnet, er nærmere presisert i forskrift om å klargjere morskap.
Barneloven § 5:
§ 5. Ansvaret for det offentlege for å få fastsett foreldreskap
Dersom barnet korkje har far eller medmor i samsvar med reglane i §§ 3 og 4, skal det offentlege ta seg av å få fastsett kven som er faren eller medmora, jf. kapittel 3 og 4.
Dersom ein utanlandsk farskap eller medmorskap ikkje vert lagt til grunn etter § 85, har det offentlege ansvar etter første stykket.
Det offentlege skal klargjere kven som er mor til barnet når dette ikkje er kjent.
Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om gjennomføring av reglane i paragrafen her.
