Barneloven § 6 a oppstiller en rett for barnet til å få kunnskap om sin biologiske far.
Når barnet fyller 18 år, har han eller hun rett til å skaffe seg opplysninger om hvem som er den biologiske faren. Barnets rett til kunnskap om hvem som er biologisk far, påvirker ikke det juridiske farskapet etter barneloven §§ 3 eller 4.
Barnet kan kreve at Arbeid- og velferdsdirektoratet pålegger noen å levere en egnet prøve til DNA-analyse. Barnet har rett til å få vite resultatet av analysen. Dersom noen ikke følger pålegget om å levere prøve til DNA-analyse, kan retten treffe vedtak om vedkommende skal hentes av politiet for å avlegge DNA-prøve, jf. § 24 tredje ledd.
Det følger av forarbeidene, Prop.105 L (2012-2013) side 53, at for at barnet skal kunne kreve at Arbeids- og velferdsetaten pålegger prøve for DNA-analyse, må det være noen holdepunkter for at mannen er biologisk far. Begjæringer som fremmes i sjikanehensikt må kunne avvises.
§ 6 a kommer ikke til anvendelse der barnet er adoptert, og biologisk far er ukjent.
Barneloven § 6 a:
§ 6 a. Barnet sin rett til å få kunnskap om sin biologiske far
Barnet har frå det fyller 18 år rett til å skaffe seg kunnskap om kven som er den biologiske faren, jf. andre stykket, utan at dette endrar farskapen.
Barnet kan krevje at Arbeids- og velferdsdirektoratet gjev pålegg om å levere eigna prøve til DNA-analyse etter § 11 første stykket, og har rett til å få vite resultatet av analysene. Dersom nokon ikkje rettar seg etter pålegget, kan retten gjere vedtak etter § 24 tredje stykket.
Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om gjennomføring av reglane i paragrafen her.
