Barneloven § 60 regulerer når retten kan avsi en midlertidig avgjørelse om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, hvem barnet skal bo fast hos og samvær. Bestemmelsen oppstiller også en plikt til å avsi midlertidig avgjørelse der det foreligger risiko for at barnet vil bli utsatt for vold eller andre overgrep i påvente av et en foreldretvist kommer opp for retten.
Midlertidig avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted eller samvær
Retten kan avsi midlertidig avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet, hvor barnet skal bo fast og om samvær, i påvente av en foreldretvist for domstolen. Én av partene må derfor ha reist sak for retten for at det skal kunne treffes midlertidig avgjørelse.
Det er ikke bare foreldre som er part i en sak etter barneloven som kan kreve midlertidig avgjørelse. Dersom noen ønsker foreldreansvar for barn i forbindelse med én eller foreldrenes dødsfall, kan vedkommende kreve midlertidig avgjørelse etter § 60. Det samme gjelder for slektninger som har fått samværsrett etter § 45.
Det kan ikke treffes midlertidig avgjørelse om enkeltspørsmål som hører inn under foreldreansvaret. For eksempel kan ikke retten bestemme hvilken skole barnet skal gå på i en midlertidig avgjørelse, hvis foreldrene er uenige om dette.
Midlertidig avgjørelse om flytting ut av landet
Retten kan avsi midlertidig avgjørelse om flytting med barn til utlandet, i påvente av en foreldretvist for domstolen. Sak om midlertidig avgjørelse ved flytting til utlandet, kan reises av en forelder med foreldreansvar for barnet, eller en forelder som samtidig reiser sak om å få foreldreansvaret for barnet. Det kan også være aktuelt der en av foreldrene nektes samvær med barnet frem til saken kommer opp for retten.
En midlertidig avgjørelse om flytting ut av landet, kan gjelde for en bestemt periode, eller til saken er endelig avgjort.
Midlertidig avgjørelse når det foreligger særlige grunner
Retten kan treffe midlertidig avgjørelse, selv om saken ikke er reist. Forutsetningen er at det foreligger særlige grunner i saken som taler for det. Lovens ordlyd sier ikke noe nærmere om hva som utgjør en særlig grunn. Dette er opp til retten å avgjøre.
Det vil typisk være situasjoner der det foreligger risiko for at barnet eller en av foreldrene vil bli utsatt for vold. Dersom en av foreldrene tar barnet med seg mot den andre forelderens vilje, eller holder det tilbake, følger det av Høyesteretts avgjørelse i Rt-2000-1907 at dette utgjør en særlig grunn.
Midlertidig avgjørelse ved risiko for vold eller skade for barnet
Dersom det foreligger risiko for at barnet blir utsatt for vold, eller på annen måte behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen til barnet blir utsatt for skade eller fare, skal retten alltid treffe midlertidig avgjørelse. Forutsetningen er at en av partene begjærer at det treffes midlertidig avgjørelse.
Kontaktforbud
Retten kan etter andre ledd forby den andre forelderen å komme til eiendommen eller boligen der barnet holder til. Dersom det ikke er nødvendig å treffe avgjørelsen umiddelbart, skal retten så langt det lar seg gjøre gi forelderen mulighet til å uttale seg. Dette vil særlig kunne være aktuelt der det treffes midlertidig avgjørelse som følge av risiko for vold eller skade for barnet.
Frist for å reise søksmål
Dersom retten treffer en midlertidig avgjørelse etter bestemmelsen, skal de fastsette en frist for å reise søksmål. Dette skyldes at formålet bak § 60 er å avklare barnets rettsstilling frem til saken er endelig avgjort. Dersom én av partene ikke reiser søksmål innen fristen, faller den midlertidige avgjørelsen bort.
Avgjørelser etter § 60 treffes ved kjennelse, og det er ikke et krav om muntlig forhandlinger før kjennelse treffes.
Barneloven § 60:
§ 60. Førebels avgjerd
Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med, og samvær. Sak om førebels avgjerd om flytting med barnet ut av landet kan reisast av forelder med foreldreansvar og av forelder som samstundes reiser sak om foreldreansvar. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.
Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.
Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.
Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.
