Barneloven § 62 regulerer partenes ankemuligheter over de tiltak som dommeren har bestemt etter § 61.
Lovens hovedregel er at det ikke kan ankes over dommerens valg av tiltak etter § 61 første ledd. Begrunnelsen for dette er at valg av tiltak som regel er svært skjønnsmessige. Kjennskap til partene og saken er nødvendig for å treffe en hensiktsmessig avgjørelse om valg av tiltak. Ankeinstansen vil ofte ikke ha den samme kjennskapen til partene og saken, som dommeren i tingretten har.
Bestemmelsen oppstiller to unntak fra hovedregelen om at tiltak etter § 61 ikke kan ankes. Det første unntaket gjelder dersom retten har nektet å oppnevne sakkyndig i saken etter § 61 første ledd nr. 3. Det andre unntaket er dersom retten har nektet å innhente opplysninger fra barneverntjenesten eller sosialtjenesten etter § 61 første ledd nr. 6.
Det kan kun ankes dersom retten har nektet å iverksette tiltak etter § 61 første ledd nr. 3 og 6. Man kan derfor ikke anke dersom retten har bestemt at det skal iverksettes tiltak etter bestemmelsene.
Selv om det ikke står uttrykkelig i bestemmelsen, kan det alltid ankes over habilitet, valg av oppnevning av personer og mandatet den sakkyndige får fra domstolen.
Barneloven § 62:
§ 62. Anke over avgjerder under saksførebuinga
Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6.
