Barneloven § 63 oppstiller regler for hvordan retten skal behandle krav om foreldreansvar dersom én eller begge foreldrene med foreldreansvar for barnet dør.
Hvem kan fremsette krav om foreldreansvar?
§ 63 første til tredje ledd regulerer når andre enn foreldrene kan fremsette krav om foreldreansvar, dersom gjenlevende forelder har fått foreldreansvaret etter § 38 etter dødsfallet. Dette gjelder dersom gjenlevende forelder ikke bodde sammen med barnet på tidspunktet for dødsfallet, eller ikke hadde del i foreldreansvaret. Dersom gjenlevende og avdøde hadde felles foreldreansvar for barnet, kan det bare fremsettes krav om foreldreansvar dersom avdøde bodde alene sammen med barnet.
Andre enn foreldrene kan reise krav om foreldreansvar eller om at barnet skal få fast bosted hos vedkommende. Kravet må reises innen seks måneder etter dødsfallet. Dersom kravet reises senere enn seks måneder etter dødsfallet, skal retten avvise kravet.
Ved avgjørelsen av hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet og hvor barnet skal ha sitt vanlige bosted, bør det legges stor vekt på kontinuitet for barnet. Dersom den gjenlevende forelderen ønsker å ha foreldreansvaret for barnet, og særlig hvis foreldrene hadde felles foreldreansvar før dødsfallet, bør gjenlevende ha fortrinnsrett til å få foreldreansvaret.
Når gjenlevende forelder er skyld i den andre forelderens død
Dersom gjenlevende forelder er siktet eller tiltalt for å ha drept den avdøde forelderen, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret. Da begynner fristen på seks måneder å løpe fra det tidspunkt siktelsen eller tiltalen i saken er bortfalt, eller det foreligger rettskraftig dom i saken.
Gjenlevende forelder kan også kreve foreldreansvaret for barnet selv om vedkommende har vært siktet, tiltalt eller blitt dømt for drapet på den avdøde forelderen. Forutsetningen er da at det klart er til barnets beste at gjenlevende får foreldreansvaret. Bestemmelsen gjelder uavhengig av om den gjenlevende forelderen hadde foreldreansvaret eller ikke for barnet.
I merknaden til § 60 a, som gjelder midlertidig avgjørelse om foreldreansvar ved dødsfall når gjenlevende er siktet eller tiltalt for å ha drept avdøde, uttales følgende om vurderingen av barnets beste:
Dersom barnet var knyttet til avdøde er dette et moment som kan tilsi at gjenlevende ikke bør ha foreldreansvaret. Dersom barnet er knyttet til gjenlevende og det er forhold som tyder på at drapet har skjedd i nødverge eller en nødvergelignende situasjon, er dette momenter til fordel for at gjenlevende bør ha foreldreansvar. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av situasjonen og hva som vil være til barnets beste.
De samme momentene gjør seg gjeldende ved vurderingen etter § 63 andre ledd.
Behandlingen av krav om foreldreansvar når ingen har foreldreansvaret for barnet
Dersom ingen har foreldreansvaret for et barn, jf. § 38 tredje ledd, skal den eller de som ønsker foreldreansvaret for barnet, henvende seg til tingretten der barnet bor. Dette kan for eksempel være dersom gjenlevende forelder ikke hadde del i foreldreansvaret for barnet, og heller ikke bodde sammen med barnet, eller begge foreldrene er døde.
Dersom det kun fremsettes ett krav om å få foreldreansvar for barnet, skal retten gå med på kravet. Dette gjelder med mindre det er fare for at barnet ikke vil få forsvarlig «stell og fostring», eller på anen måte vil lide skade. Et avslag på et krav om foreldreansvar, treffes ved kjennelse som kan ankes.
Før retten treffer en avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet, skal barnets nærmeste slektninger, eller de barnet bor sammen med, få anledning til å uttale seg. Retten kan se bort fra uttaleretten dersom særlige grunner tilsier at det er unødvendig. Barnet har alltid rett til å si sin mening før retten treffer en avgjørelse, jf. barneloven § 31.
Hvem kan få foreldreansvaret?
Retten kan tilkjenne en person foreldreansvaret alene, eller la ektefeller eller samboere få det i fellesskap. Dersom noen andre enn gjenlevende far, mor eller medmor får foreldreansvaret, skal retten avgjøre om den gjenlevende forelderen fremdeles skal ha del i foreldreansvaret. Retten kan derfor bestemme felles foreldreansvar mellom gjenlevende forelder og noen andre.
Dersom de avdøde foreldrene har gitt uttrykk for hvem de ønsker skal ha foreldreansvaret etter de er døde, bør retten legge vekt på deres mening. Foreldrenes ønsker er ikke avgjørende Retten skal alltid treffe den avgjørelsen de mener er til det beste for barnet.
Retten kan sette vilkår når de gir noen foreldreansvaret etter bestemmelsen. Den kan blant annet sette som vilkår at barnet ikke skal flyttes fra hjemmet der det bor. Dette kan være tilfellet dersom flyttingen vil være uheldig for barnet, eller det ikke er noen rimelig grunn til å flytte.
Dersom ingen gjør krav på foreldreansvaret for barnet, eller retten har gitt avslag på de kravene som er kommet inn, skal retten gi beskjed til barneverntjenesten. Barnevernet overtar da omsorgen for barnet, og skal plassere barnet i fosterhjem.
En avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet, treffes ved kjennelses som kan ankes.
Endring av rettens avgjørelse om foreldreansvar
Gjenlevende forelder kan bringe krav om foreldreansvar inn for retten på nytt, og endres dersom særlige grunner taler for det.
Barneloven § 63:
§ 63.Handsamingsmåten for krav om foreldreansvar etter dødsfall
Når den som får foreldreansvaret etter § 38 første stykket, ikkje budde saman med barnet, eller den av foreldra som får foreldreansvaret etter § 38 andre stykket, ikkje hadde foreldreansvaret da den andre døydde, kan andre innan seks månader etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret og om å få bu fast saman med barnet. Retten kan ta førebels avgjerd etter § 60.
Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels avgjerd etter § 60 a.
Retten skal avgjere spørsmålet i orskurd,1 som kan ankast. Retten skal til vanleg kalle inn til munnleg forhandling før det vert teke avgjerd. Det skal leggjast vekt på om den attlevande av foreldra ønskjer foreldreansvaret. Ingen kan få foreldreansvaret utan å oppfylle vilkåra i fjerde stykket.
Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, jf. § 38 tredje stykket, skal dei som ønskjer foreldreansvaret, vende seg til tingretten der barnet bur. Kjem det berre eitt krav om å få foreldreansvaret, skal retten gå med på kravet, utan når det er fare for at barnet ikkje vil få forsvarleg stell og fostring, eller det vil lide skade på annan måte. Avslag på eit krav om foreldreansvaret skal gjerast i orskurd, og kan ankast.
Før retten avgjer saka, skal dei næraste slektningane til barnet eller dei som barnet bur saman med, ha høve til å uttale seg. Retten kan sjå bort frå uttaleretten etter dette stykket når særlege grunnar gjer uttale uturvande. Barnet skal høyrast etter § 31.
Retten kan la ein person få foreldreansvaret aleine eller la gifte eller sambuande få det saman. Får nokon annan enn attlevande far, mor eller medmor foreldreansvaret, skal retten også avgjere om faren, mora eller medmora framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.
Retten kan setje som vilkår for avgjerda at barnet i ei viss tid ikkje skal kunne flyttast frå heimen der det bur, dersom flyttinga kan vere uheldig for barnet, og det ikkje er rimeleg grunn til å flytte.
Dersom ingen har meldt seg eller retten gjev avslag på alle krav om foreldreansvaret, skal retten melde frå til barneverntenesta. Barneverntenesta skal plassere barnet etter reglane i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 4-14 og § 4-15 første stykket. §§ 4-16, 4-17, 4-18 første stykket og 4-20 gjeld tilsvarande.
Avgjerd etter paragrafen her kan innstemnast på ny for retten av den attlevande av foreldra og endrast dersom særlege grunnar talar for det. § 64 tredje stykket gjeld tilsvarande.
