Barneloven § 66 oppstiller en plikt for foreldrene til å forsørge barnet. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene har foreldreansvaret for barnet eller ikke. Bestemmelsen gjelder også for andre enn foreldre som har foreldreansvar for barnet.
Foreldrenes underholdsplikt innebærer at de skal dekke utgiftene til forsørgelse og utdanning. Foreldrene skal bære utgiftene i fellesskap etter evne og mulighet ut fra sin økonomiske situasjon. Dersom barnet har egne penger, skal dette tas i betraktning.
Utgifter til forsørgelse er utgifter til klær, bolig, mat og andre nødvendige utgifter i barnets daglige liv. Også utgifter til fritidsaktiviteter kan omfattes. Det er foreldrene selv som må avgjøre hvilket nivå de vil legge seg på med hensyn til klær og andre utgifter til barnet. Det sentrale er at det oppfyller minimumskravet til forsørgelse av barnet.
Barn som har fylt 15 år, velger selv utdanningsretning. Foreldrene må som et utgangspunkt dekke de utgiftene barnet har i forbindelse med sin utdannelse frem til barnet fyller 18 år. Foreldrenes økonomi kan likevel bli en begrensning, dersom det vil være et stort inngrep i foreldrenes økonomi å sende barnet på den aktuelle skolen. Da må barnet enten betale selv, eller søke om andre muligheter for å få skolegangen dekket, for eksempel gjennom Lånekassen.
Les om advokathjelp ved mangler ved boligkjøp her på Eiendomsrett.no.
Dersom barnet selv har egen inntekt eller formue, kan barnet måtte bidra med egne midler til sitt underhold. Foreldrene kan likevel ikke kreve at barnet skal stå for alle utgiftene alene- de må også bidra. Hvor mye barnet skal bidra med egne midler, må vurderes ut fra barnets og foreldrenes økonomiske situasjon.
Dersom andre en barnets foreldre har foreldreansvaret for barnet, gjelder underholdsplikten også for dem.
Barneloven § 66:
§ 66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.
Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.
Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.
