Barneloven § 67 regulerer plikten til å betale barnebidrag for den eller de foreldrene som ikke barnet bor fast hos. Etter bestemmelsen kan også foreldre som bor sammen med barnet måtte betale barnebidrag, dersom de ikke oppfyller plikten sin til å forsørge barnet.
Barnebidrag
Den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet, skal betale barnebidrag. Barnebidraget skal dekke utgifter til forsørgelse av og utdanning for barnet. Plikten til å betale barnebidrag gjelder uavhengig av om forelderen som ikke bor med barnet har foreldreansvaret eller ikke.
Dersom barnet har delt fast bosted, skal det som et utgangspunkt legges til grunn at barnet bor like mye hos begge foreldrene, og at de har de samme utgiftene til forsørgelse av barnet. Dersom en av foreldrene betaler mer enn halvparten av de nødvendige utgiftene til barnet, skal den andre forelderen betale det overskytende, slik at de dekker halvparten av utgiftene hver. Også ved delt fast bosted skal underholdskostnadene fordeles etter inntekt. Dette innebærer at den som tjener mest, skal betale mer av underholdskostnadene til barnet.
En forelder som bor sammen med barnet kan også bli pålagt å betale barnebidrag, dersom personen ikke oppfyller underholdsplikten i § 66.
Særtilskudd
Etter § 67 andre ledd kan en bidragspliktig forelder bli pålagt å betale særtilskudd. Dette kan være aktuelt dersom det oppstår særlige utgifter, og barnebidraget ikke er nok til å dekke utgiftene. Dersom bostedsforelderen vil kreve særtilskudd, må kravet fremsettes innen ett år etter at de særlige utgiftene oppsto. For at forelderen skal bli pålagt å betale særtilskudd, må utgiftene være rimelige og nødvendige, og kan ikke falle inn under de vanlige utgiftene som barnebidraget vanligvis skal dekke. Dette står i forskrift om særtilskot § 1 første ledd.
Dersom foreldrene for eksempel ikke blir enige om felles konfirmasjon for barnet, kan hver av foreldrene bli pålagt å betale et særtilskudd som skal dekke deler av utgiftene til den andre forelderens markering. Dette står i forskrift om særtilskot § 1 andre ledd.
Barnet har rett til barnebidrag
Det er barnet som har rett til barnebidraget. Selv om det er barnet som har rett til bidraget, innebærer ikke det at barnet selv som skal bestemme over pengene. Dersom ikke annet er avtalt, skal beløpet betales på forskudd hver måned til bostedsforelderen. Barnebidraget skal brukes til å forsørge barnet. Barnebidraget skal betales fra og med den kalendermåneden kravet oppsto, og gjelder ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år.
Barneloven § 67:
§ 67. Fostringstilskot.
Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66. Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket.
Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot.
Det er barnet som har rett til tilskotet. Når ikkje noko anna er fastsett, skal det betalast på forskot for kvar månad til den barnet bur saman med fast. Tilskotet skal betalast frå og med den kalendermånaden kravet oppstår og ut den kalendermånaden vilkåra for tilskot fell bort.
Les også: Hvor mye betale i barnebidrag?
