Barneloven § 82 med lovkommentar

Barneloven § 82 med lovkommentar

Barneloven § 82 oppstiller regler for når en foreldretvist kan behandles for norske domstoler dersom minst én av partene har tilknytning til utlandet. Bestemmelsen regulerer også når fylkesmannen kan gi en samværsavtale tvangskraft, jf. bl. § 55. 


Hovedregel: Barnets vanlige bosted

Hovedregelen er at en foreldretvist skal behandles i landet der barnet har sitt vanlige bosted. Dette følger av barneloven § 82 første ledd.

Det betyr at hvor barnets foreldre bor, ikke er avgjørende for hvor saken skal behandles. Likevel vil barnets bosted ofte være sammenfallende med minst én av foreldrenes bosted.

Hvordan avgjør domstolen hvor et barn har sitt vanlige bosted?

Hva som er barnets vanlige bosted er ikke nærmere presisert i barneloven. Vurderingen er utviklet gjennom rettspraksis, og nærmere presisert i forarbeidene til lov om Haagkonvensjonen 1996, som inneholder uttalelser som er relevante ved tolkningen av bostedsbegrepet i barneloven § 82.

Det er barnets situasjon som er utgangspunktet for vurderingen. Det avgjørende er hvor barnet faktisk bor til vanlig, og vil typisk være der barnet har sentrum for sine livsinteresser. Det innebærer at barnet har en stabil tilknytning til landet, slik at ikke et hvert opphold i utlandet medfører at barnet får vanlig bosted der.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar for barnet, kreves det i tillegg samtykke dersom barnets vanlige bosted skal anses endret. Dersom mor eller far har flyttet med barnet til utlandet, uten samtykke fra forelderen som er igjen i Norge, foreligger det en ulovlig bortføring av barnet.

I forarbeidene til lov om Haagkonvensjonen 1996 på side 109-110 har lovgiver kommet med uttalelser om hva som menes med vanlig bosted. Uttalelsene har som nevnt over også relevans for forståelsen av bostedsbegrepet i barneloven. Følgende kan utledes av forarbeidene:

«Det vil være av avgjørende betydning for vurderingen hvor personen faktisk bor «til vanlig». I tillegg må det stilles et visst krav til lengden på oppholdet. Ikke ethvert midlertidig opphold et sted fører til at personen har fått vanlig bosted der. Et skoleopphold på inntil et år vil for eksempel antakelig ikke være nok til å si at personen har vanlig bosted i landet. Som et utgangspunkt vil en persons vanlige bosted være der personen etter en samlet vurdering har sentrum for sine livsinteresser. For at en person skal oppfattes å ha vanlig bosted i Norge, må det foreligge en stabil tilknytning til landet.»

Dersom det er kort tid siden barnet flyttet til eller fra Norge, kan det oppstå tvil om hvor barnet har sitt vanlige bosted. Slik tvil vil særlig kunne oppstå hvis det ikke kan etableres noen felles intensjon mellom foreldrene. Det innebærer at foreldrene er uenige om formålet bak flyttingen var at barnet skulle ha vanlig bosted i det nye landet, eller beholde vanlig bosted i Norge. Hvis foreldrene er uenige om barnet har endret sitt vanlige bosted, må den forelderen som hevder at bostedet er endret, bevise dette i retten.

Om barnet har norsk statsborgerskap, er ikke avgjørende for hvor barnet skal anses å ha sitt vanlige bosted.

Midlertidig avgjørelse: Barnet oppholder seg i Norge

I enkelte tilfeller kan en foreldretvist avgjøres av norske domstoler selv om barnet ikke har vanlig bosted i Norge. Et minstekrav er at barnet oppholder seg i Norge, jf. barneloven § 82 andre ledd.

Bestemmelsen har som hovedregel vært brukt av domstolene når det er behov for å treffe en midlertidig avgjørelse om foreldreansvar og fast bosted for barnet, før en foreldretvist kommer opp for retten. Ett av sakens sentrale spørsmål kan være hvor barnet har vanlig bosted. Det kan da være hensiktsmessig at retten treffer en midlertidig avgjørelse som skaper stabilitet for barnet, inntil de har avgjort saken.

Overenskomst med en annen stat

Reglene i barneloven § 82 første og andre ledd kommer bare til anvendelse så fremt ikke annet følger av overenskomst med annen stat. Haagkonvensjonen 1996 og Nordisk familierettslig konvensjon er eksempler på slik overenskomst med annen stat. Konvensjonene oppstiller egne regler for hvordan jurisdiksjonsspørsmålet skal avgjøres for saker som faller inn under konvensjonens virkeområde.

Barneloven § 82:


§ 82. Når sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med, eller samvær kan handsamast i Noreg

Sak om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med eller samvær kan reisast for norsk domstol dersom barnet har vanleg bustad i Noreg. Det same gjeld i sak som fylkesmannen skal handsame etter § 55.

Sak om førebels avgjerd kan handsamast av norsk domstol i alle tilfelle der barnet har opphald i Noreg.

Første og andre stykket gjeld ikkje dersom anna følgjer av overeinskomst med annan stat.

Av advokat Lina Stormoen

Jeg heter Lina Stormoen, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.