Barneloven § 9 oppstiller vilkår for at domstolene kan avsi dom i en farskapssak.
DNA-analyse
Dersom en mann blir utpekt som far ved DNA-analyse, skal retten avsi dom om at han er faren til barnet.
Dersom man ikke har DNA-analyse, eller det er grunn til å tro at det er noe feil ved prøven, skal ikke resultatet av DNA-analysen uten videre legges til grunn. Det følger av forarbeidene jf. Ot.prp.nr.56 (1996-1997) side 83, at det her tas sikte på tilfeller hvor det foreligger mistanke om bytting av prøver. Det samme gjelder dersom det finnes flere nærstående slektninger som fremstår som mulige fedre. Dette kan være tilfellet dersom mor har hatt samleie med flere menn i samme familie.
Dersom det ikke er mulig å få DNA-prøve fra den som muligens er far, eller DNA-analysen ikke kan brukes, må farskapet fastsettes etter andre og tredje ledd i § 9.
Samleie med mor
Dersom en mann har hatt samleie med moren til barnet rundt tidspunktet hun ble gravid, skal det avsies dom om farskap, med mindre det er lite sannsynlig at han er far til barnet. I rettspraksis er det lagt til grunn at det kan avsies dom for farskap selv om partene ikke har hatt vaginalt samleie, dersom det er en mulighet for at den seksuelle kontakten likevel kan ha ført til morens graviditet.
Samleiet eller den seksuelle kontakten må ha skjedd i det tidsrom moren ble gravid. Det er domstolen som skal vurdere om samleie har skjedd eller ikke, ut fra de bevisene som foreligger i saken.
Dersom moren til barnet har hatt samleie med flere menn rundt tidspunktet da hun ble gravid, skal dom for farskap bare avsies når det er større sannsynlighet for at en av dem er faren til barnet.
Assistert befruktning
Dersom moren til barnet har blitt gravid med hjelp av assistert befruktning, skal morens ektefelle eller samboer regnes som barnets far. Det er en forutsetning at morens ektefelle eller samboer har samtykket til den assisterte befruktningen.
Dersom det er lite trolig at moren har blitt gravid som følge av den assisterte befruktningen, men blitt gravid på annen måte, skal ikke morens ektefelle eller samboer regnes som barnets far.
Den som har gitt sæd til den assisterte befruktningen skal ikke dømmes til far, med mindre sæden er fra mors ektefelle eller samboer.
Barneloven § 9:
§ 9. Vilkåra for å seie dom i farskapssak.
Dersom ein mann blir utpeikt som far etter DNA-analyse, skal dom seiast for at han er faren. Dersom det ikkje ligg føre DNA-analyse, eller det er grunn til å tru at det heftar feil ved DNA-analysen, eller dersom nærståande slektningar også framstår som mogelege fedre, gjeld reglane i andre og tredje stykket.
Har ein mann hatt samlege med mora på den tid ho kan ha blitt med barnet, skal dom seiast for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at han er far til barnet.
Har mora hatt samlege med fleire menn i den tida ho kan ha blitt med barnet, skal dom for farskap likevel berre seiast når det er monaleg meir truleg at ein av dei er faren enn nokon av dei andre.
Er det utført assistert befruktning på mora, og ektemann eller sambuar har gitt sitt samtykke til dette, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved assistert befruktning.
Sædgiveren kan ikkje dømast til far. Dette gjeld likevel ikkje dersom assistert befruktning er gjort med sæd frå ektemann eller sambuar.
