Høyesteretts ankeutvalg om samvær og støttet tilsyn i ny dom

Høyesteretts ankeutvalg om samvær og støttet tilsyn i ny dom

HR-2018-1285-U gjelder lagmannsrettens avgjørelse av krav om fast bosted og samvær, og reiser særlig spørsmål om tolkningen av barneloven § 43a om støttet tilsyn. Høyesteretts ankeutvalg kom fram til at det ikke var i samsvar med loven å overlate gjennomføringen av støttet tilsyn til foreldrene. Retten skal i stedet fastsette en klar ordning som kan gjennomføres uten nærmere diskusjon mellom partene. 


Faktum

Saken inntatt i HR-2018-1285-U omhandler en jente født i 2014, hvor mor og far gikk fra hverandre samme år. Datteren ble da boende hos moren og hadde i perioder samvær med far, stort sett under støttet tilsyn. Etter å ha blitt nektet samvær av mor, tok far ut søksmål høsten 2014. Tingretten bestemte i  2017 at jenta skulle bo fast hos mor og ikke ha samvær med sin far med den begrunnelse at mor og barn burde få ro i hverdagen før samværet ble gjenopptatt. Dommen ble anket og lagmannsretten kom i mars 2018 til at jenta skulle bo fast hos sin mor, men ha samvær med sin far i opptrappingsperiode under støttet tilsyn over en periode på 12 uker, jf. barneloven § 43 a.  Det ble videre fastsatt et støttet tilsyn i 14 timer «ved etterfølgende samvær i henhold til foreldrenes avtale». Både mor og far anket saken. Et hovedspørsmål for Høyesteretts ankeutvalg var om det var tilstrekkelig å fastsette ytterligere 14 timer støttet tilsyn uten noen videre reguleringer om gjennomføringen. Ankeutvalgets dom inneholder viktige uttalelser om anvendelsen av § 43 a om samvær under tilsyn av offentlig oppnevnt person.

Samværsrett

Etter barneloven §§ 42 og 43 har foreldre og barn en lovfestet rett til samvær med hverandre. Med dette menes en rett til å etablere og/eller opprettholde kontakt når barn og foreldre ikke bor fast sammen. Samværets omfang kan i utgangspunktet avtales foreldrene i mellom og kan være mer eller mindre begrenset. Blir de ikke enige, følger det av barneloven § 56 at hver av dem kan reise sak for retten. Avgjørelser om samvær skal først og fremst rette seg etter barnets beste. Det er en tendens i nyere lovgivning og rettspraksis at hensynet til beskyttelse av barnet er blitt mer fremtredende, og at samværsnekt skal benyttes i større grad en tidligere. Av hensyn til barnets beste foreligger det imidlertid i enkelte tilfeller forhold som tilsier at det bør fastsettes begrensninger i samværet, uten å nekte det helt. I slike saker åpner barneloven §§ 43 (3) og 43 a for at det i avtale eller dom kan settes vilkår for samværet. 

Barneloven § 43 a

Bestemmelsen i barneloven § 43 a omhandler samvær under tilsyn av offentlig oppnevnt person. Det heter i første ledd og andre ledd at

Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.

Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.

Denne saken omhandler støttet tilsyn. I motsetning til beskyttet tilsyn, kan støttet tilsyn brukes der det ikke er behov for overvåkning under hele samværet. Ordningen gir rom for fleksible løsninger og er særlig aktuell ved vedvarende konflikt mellom foreldrene eller ved kontaktetablering mellom barn og samværsforelder.

Høyesteretts ankeutvalg uttaler om bestemmelsene over at retten skal hente inn en konkret vurdering fra den kommunale barneverntjenesten eller departementet om hvordan pålegget gjennomføres. Utvalget konstaterer deretter at lagmannsrettens fastsettelse av opptrappingssamvær mellom far og datter under støttet tilsyn de tolv første ukene er i tråd med bestemmelsen. Mens dette samværet var regulert uttrykkelig i dommen, var gjennomføringen av støttet tilsyn i ytterligere 14 timer overlatt til partene selv. Dette var i følge Høyesterett ikke i samsvar med barneloven § 43 a.

Allerede av ordlyden i andre ledd følger det at retten ikke kan nøye seg med å fastsette et bestemt antall timer tilsyn og forutsette at partene kommer til enighet om de øvrige vilkårene. Formuleringen «under dette» tilsier at timeantall og avgrenset varighet bare er eksempler og ikke det eneste retten må ta stilling til. I mange tilfeller vil dette ikke være tilstrekkelig. Det ble videre sitert fra forarbeidene inntatt I Prop. 85 L (2012-2013) på side 87, hvor det blant annet heter at det i mange tilfeller også vil «være nødvendig å fastsette tid og sted», i tillegg til at det «i hovedsak bør være domstolen som belyser og avgjør behovet for transport av barnet i forbindelse med samvær med tilsyn. Også reelle hensyn talte for en klar og tydelig ordning om støttet tilsyn, som ikke krever et samarbeid eller noen særskilt avtale mellom foreldrene. Samarbeid foreldrene i mellom vil ofte være vanskelig i saker med støttet tilsyn. I samme retning pekte bestemmelsens formål om å sikre et trygt og godt samvær for barnet, som samtidig er forutsugbart og tillitvekkende for foreldrene. Lagmannsretten hadde dermed tolket barneloven § 43 a uriktig når retten hadde nøyd seg med å fastslå at de 14 siste samværstimene med støttet tilsyn skulle gjennomføres etter avtale mellom foreldrene. Dette ble ansett som en saksbehandlingsfeil.

Retten skal fastsette en ordningen som kan gjennomføres uten nærmere diskusjon mellom foreldrene.

Begrunnelsen for lagmannsrettens avgjørelse var at retten mente den ikke hadde grunnlag for å fastsette en mer permanent løsning. Om dette uttaler imidlertid utvalget at det i foreldretvister om samvær ikke er uvanlig at det går lang tid siden barnet sist hadde samvær med den ene av foreldrene. Det er i slike tilfeller vanligvis likevel rettens oppgave å fastsette bade en opptrappingsplan, som kan gå over et lenger tidsrom, og å fastsette en fast samværsordning. Opptrappingsplanen skal utformes slik at den kan danne grunnlag for den faste samværsordningen.

Relaterte artikler:

 

 

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.