Hvis det blir reist sak for retten om hvem barnet skal ha fast bosted hos, må retten ta stilling til om barnet skal bo fast hos mor eller far. Retten kan ikke gå utenfor partenes påstander og bestemme at barna skal ha delt fast bosted. Etter en gjennomgang av rettspraksis fra lagmannsrettene det siste året, har vi undersøkt i hvor mange saker mor far fast bosted for barna. Nederst i artikkelen finner du også argumentene som ofte blir utslagsgivende for rettens resultat i sakene.
Foreldretvister i retten
Foreldretvister som blir behandlet i rettsapparatet gir ikke nødvendigvis et realistisk blide av bostedsordninger for barn etter samlivsbrudd. Det karakteristiske ved foreldretvister som havner i retten, er at de er preget av et høyt konfliktnivå mellom foreldrene, og manglende evne til samarbeid om viktige sider i barnas liv.
Antall avgjørelser
Etter å ha gjennomgått 30 av de tilgjengelige rettsavgjørelsene fra lagmannsrettene fra 2017-2018, viser tallene at barnet eller barna fikk fast bosted hos mor i 13 av sakene. I 14 av sakene fikk barna fast bosted hos far.
I de tre øvrige sakene ble søskenflokken delt opp, slik at noen fikk fast bosted hos mor og noen hos far.
Hvem anket tingrettens avgjørelse?
I 17 av de 30 sakene var det mor som anket tingrettens avgjørelse om at barna skulle ha fast bosted hos far. Mor fikk medhold i sin anke i 7 av sakene, slik at barna etter lagmannsrettens behandling fikk fast bosted hos mor.
I 13 av de 30 sakene var det far som anket tingrettens avgjørelse om at barna skulle ha fast bosted hos mor. I 6 av de 13 sakene fikk far medhold i at barna skulle ha fast bosted hos han.
Hvem fikk fast bosted?
I 13 av de 30 sakene fikk barna fast bosted hos mor etter at lagmannsretten hadde behandlet saken. I 14 av de 30 sakene fikk far fast bosted etter ankebehandling. I de tre øvrige sakene var det flere barn involvert, hvor ett av barna fikk bosted hos far og det andre barnet eller barna fikk fast bosted hos mor.
Hovedlinjene i domstolens begrunnelse for resultatene
Fra domstolenes begrunnelse for hvem barnet skulle ha fast bosted hos, kan følgende hovedargumenter fremheves:
- Hensynet til status quo
- Hvem av foreldrene som kan ivareta best mulig samlet foreldrekontakt
- Hvem som har vært barnets primære omsorgsperson
- Stabilitet for barnet
- Risiko ved miljøskifte
- Evnen til å skåne barnet fra foreldrekonflikten
Selv om avgjørelsene kun utgjør et begrenset utvalg av rettspraksis i foreldretvister om fast bosted, viser det at retten ikke favoriserer mor eller far som omsorgspersoner. Det avgjørende er hvem som i den aktuelle saken er best egnet til å ivareta barnets omsorgsbehov.
