I denne artikkelen vil de sentrale momentene som domstolene som oftest legger vekt på i avgjørelser om hvor barnet skal bo fast bli gjennomgått. Momentene er utviklet gjennom rettspraksis. Det grunnleggende hensynet ved avgjørelsene skal alltid være barnets beste, jf. barneloven § 48. Momentene utgjør en del av barnets beste-vurderingen.
Hensynet til barnets beste
Utgangspunktet for rettens vurdering av hvor barnet skal bo fast er hensynet til barnets beste, jf. barneloven § 48. Momentene som blir gjennomgått nedenfor vil være en del av rettens konkrete vurdering av hvilken løsning som er til barnets beste i den aktuelle saken.
Foreldrenes omsorgsevner
Foreldrenes omsorgsevner er viktig ved vurderingen av hvor barnet bør ha sitt faste bosted. Nedenfor har vi delt inn i ulike kategorier av omsorgsevner for å illustrere hva dette punktet dekker.
Materiell omsorg
Materiell omsorg er foreldrenes evne til å sørge for at barnet har et hjem, klær og mat.
Emosjonell omsorg
Emosjonell omsorg er den følelsesmessige kontakten mellom barnet og foreldrene, og særlig om foreldrene evner å ivareta barnets følelsesmessige behov.
Sosial omsorg
Sosial omsorg er kort sagt foreldrenes evne til å lære barnet til å bli en god samfunnsborger, herunder om foreldrene greier å formidle viktige normer og verdier til barnet.
Kognitiv omsorg
Kognitiv omsorg er foreldrenes evne til å tilrettelegge for at barnet får brukt sine evner på en god måte. Greier foreldrene å stimulere barnet til adekvat lek som utfordrer barnet og gir barnet mestring?
Les her: Hvor ofte får barna fast bosted hos far?
Barnets ønske
Det følger av barneloven § 31 andre ledd at barnet har rett til å si sin mening før retten treffer en avgjørelse om fast bosted. Barnets mening skal tillegges vekt ut fra barnets alder og modenhet. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets mening.
Selv om barnet har uttrykt et klart ønske, skal retten likevel ta stilling hva de mener ut fra en samlet vurdering vil være til barnets beste. Det betyr at barnets mening ikke nødvendigvis blir avgjørende i saken.
Primære omsorgsperson frem til bruddet
Hvem av foreldrene som har vært barnets primære omsorgsperson frem til bruddet, vil være en del av helhetsvurderingen. Barnet vil ofte være knyttet til den som har vært barnets primære omsorgsperson, og ha god kontakt med denne forelderen. Hvem som har vært barnets primære omsorgsperson er kun ett av flere momenter, og trenger ikke være avgjørende.
Har for eksempel mor vært barnets primære omsorgsperson, vil dette kunne tale i mors favør, men det trenger ikke være avgjørende. Har for eksempel mor en svært fiendtlig holdning til far som gjør retten bekymret for om mor vil tilrettelegge for kontakt mellom far og barnet, vil hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt tilsi at barnet burde ha fast bosted hos far.
Best mulig samlet foreldrekontakt
I de aller fleste tilfeller vil det være til barnets beste å ha kontakt med begge sine foreldre. Det er derfor en snever adgang i barneloven til å hindre at den ene forelderen ikke skal få se barnet sitt.
For at barnets rett til å ha kontakt og samvær med begge sine foreldre, er det viktig at den som skal ha hovedomsorgen for barnet, lojalt følger opp gjennomføring av samvær mellom barnet og samværsforelderen. Derfor er retten opptatt av hvem av foreldrene som vil sikre best mulig samlet foreldrekontakt.
Status quo-prinsippet og barnets nettverk
Ved vurderingen av hvor barnet skal bo fast, kan hensynet til å bevare barnets situasjon slik det er nå, tillegges vekt. Noen barn er mer sårbare for endringer, mens andre barn kan være mer robuste mot endringer.
For at retten skal endre en velfungerende ordning må det foreligge en viss sannsynlighetsovervekt for at dette vil bedre barnets situasjon på sikt. Dette følger av rettspraksis.
Dersom det er risiko for at et miljøskifte vil være en stor belastning for barnet, må retten vurdere om det er andre fordeler som på sikt vil veie opp for denne belastningen.
Kontakt med søsken
Dersom barnet har søsken, kan kontakt med søsken være et moment i vurderingen av hvor barnet bør ha sitt faste bosted. Det vil sjeldent bli lagt avgjørende vekt på søskenkontakt. Dersom retten anser foreldrene som likeverdige omsorgspersoner, kan likevel muligheten for barnet til å opprettholde søsken kontakt, bli tillagt avgjørende vekt. Dette må også vurderes konkret med tanke på hvor knyttet barnet er til sine søsken.
Les også: Varsling og mekling før flytting ved samværsrett
