Ved delt fast bosted, bor barnet like mye hos begge foreldre. Foreldrene skal treffe alle viktige avgjørelser i barnets liv i fellesskap, herunder hvilken skole barnet skal gå på. Barnet kan kun ha én folkeregistrert adresse. Den folkeregistrerte adressen vil ha betydning for hvilken skolekrets barnet sokner til. I denne artikkelen har vi skrevet om hvilken betydning barnets folkeregistrerte adresse har i praksis ved delt fast bosted.
Delt fast bosted – avgjørelser skal treffes i fellesskap
Barneloven § 36 åpner for at foreldre ved et samlivsbrudd kan avtale at barnet skal bo fast hos begge foreldrene. Delt fast bosted innebærer at foreldrene skal treffe viktige avgjørelser i barnets liv i fellesskap. Dette gjelder blant annet spørsmål om valg av skole og barnehage for barnet. Det betyr at dersom en av foreldrene ønsker at barnet skal bytte skole, så krever dette samtykke fra den andre forelderen.
Folkeregistrert adresse – betydning for skole- og barnehageplass
Selv om barnelovens regler oppstiller krav til enighet mellom foreldrene dersom barnet skal bytte skole eller barnehage, forholder skolen og barnehagen seg til folkeregisteret når de behandler en søknad om skole- eller barnehageplass. I folkeregisteret kan barnet kun være registrert hos en av foreldrene. Det innebærer at den forelderen som ikke har barnet folkeregistrert hos seg, ikke automatisk vil bli varslet dersom den andre forelderen søker barnet inn på ny skole eller i ny barnehage. På denne måten kan forelderen som har barnet registrert hos seg, omgå reglene i barneloven.
I barnelovsutvalgets utredning fra 2008, tok de til inntekt for at reglene i folketrygdloven og folkeregisterloven burde åpne for en mulighet som gir det offentlige opplysninger om at barnet har delt fast bosted:
Et viktig eksempel er reglene om folkeregistrering og flyttemelding. I dag tolkes og praktiseres folketrygdloven og folketrygdforskriften slik at foreldre overhodet ikke kan anmerke at et barn har delt bosted. En person kan ikke være folkeregistrert på to adresser, og ved flytting skal et barn registreres hos den av foreldrene som det bor mest hos jf. folketrygdforskriften § 9 andre ledd siste punktum. Dersom barnet bor like mye eller omtrent like mye hos begge av foreldrene, må foreldrene velge en adresse som barnet skal anses folkeregistrert på. Etter utvalgets syn er dette uheldig. For det første kan dette skape utrygghet for bostedsforelderen som ikke får registrert sin adresse, og for det andre kan det bidra til uønskede omgåelser der barnet eksempelvis skifter adresse annethvert år. Selv om det ikke åpnes for at et barn kan folkeregistreres på to adresser, oppfordres lovgiver til i det minste å finne en løsning der man kan krysse av og registrere at avtale om delt bosted er inngått når flyttemelding sendes til folkeregisteret. Dette vil skape både klarhet og notoritet omkring barnets bosted. Det understrekes at en slik registrering verken skal være et tilstrekkelig eller nødvendig vilkår for at gyldig avtale om delt bosted skal anses inngått.
Denne utredningen er fra 2008, men situasjonen er fremdeles den samme i dag. Dette resulterer i at enkelte foreldre oppdager at barnet har blitt skrevet ut av sin gamle skole, og fått ny skoleplass uten at de har blitt informert. Dette skjer ofte i forbindelse med at den ene forelderen har flyttet, uten å varsle på forhånd.
Les også: Samværsforelderens rettigheter ved flytting
Varslingsplikt ved flytting
Barneloven § 42 a oppstiller en plikt til for foreldre til å varsle senest tre måneder før flytting. Varslingsplikten gjelder både for foreldre som har fast bosted og for foreldre som har samvær. Formålet med varslingsplikten er at foreldrene skal komme til enighet om en eventuell flytting før den gjennomføres.
Når foreldrene har delt fast bosted for barnet, må den andre forelderen samtykke til flytting for at flytting med barnet kan gjennomføres. Dersom slikt samtykke ikke foreligger, må den som ønsker å flytte reise sak for retten med krav om å få fast bosted for barnet alene.
Dersom forelderen som ønsker å flytte har barnet folkeregistrert på sin adresse og velger å ikke varsle før flytting, kan vedkommende i realiteten omgå barnelovens regler, med den konsekvens at det den gjenværende forelder må reise sak med krav om å få fast bosted alene.
Domstolen ser alvorlig på brudd på varslingsplikten. Likevel kan det tenkes at barnet har innrettet seg godt i sitt nye nærmiljø, og at en flytting til den andre forelderen vil medføre en uheldig belastning for barnet. Retten skal alltid treffe den avgjørelsen som de mener er til barnets beste nå og på lang sikt. Hensynet til barnets beste kan derfor, til tross for den forelderens urettmessige handling, medføre at barnet får fast bosted hos vedkommende.
Internasjonale foreldretvister – i hvilket land skal foreldretvisten behandles?
