Hvem som får foreldreansvaret hvis en av foreldrene dør, avhenger i stor grad av om foreldrene hadde felles foreldreansvar eller var samboer, jf. bl. § 38. Ved felles foreldreansvar, får den gjenlevende forelderen foreldreansvaret alene selv om vedkommende ikke bodde fast med barnet. Dersom barnet bodde med begge foreldrene, får den gjenlevende foreldreansvaret alene selv om vedkommende ikke tidligere hadde del i foreldreansvaret. Loven oppstiller unntak for tilfeller der gjenlevende er siktet, tiltalt eller dømt for forsettelig eller overlagt å ha voldt den andre forelderens død. I slike tilfeller kan andre reise sak om foreldreansvar og fast bosted. Samme gjelder dersom den gjenlevende forelderen bare oppfyller ett av vilkårene i § 38 (enten felles bosted eller felles foreldreansvar).
Innhold
Felles foreldreansvar
Det følger av barneloven § 38 første ledd at
Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine. Dersom den attlevande er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, skal tingretten ta førebels avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 60 a.
Dersom foreldrene hadde felles foreldreansvar, får den gjenlevende foreldreansvaret alene og barnet boende fast hos seg, uavhengig av om vedkommende bodde sammen med barnet forut for dødsfallet. Det er ikke nødvendig å reise sak for å beholde foreldreansvaret. Ved endringer i barnets faste bosted, skal det meldes fra etter reglene om folkeregistrering.
Det eneste unntaket loven oppstiller, er der den gjenlevende er siktet eller tiltalt for forsettelig eller overlagt ha voldt den andres død. I slike tilfeller skal tingretten fatte foreløpig avgjørelse om foreldreansvaret etter reglene i § 60a. Det følger av § 60a (1) siste setning at gjenlevende bare skal få foreldreansvaret dersom dette klart er til beste for barnet.
Foreldrene bor sammen
Det følger av barneloven § 38 annet ledd at
Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel om berre den avdøde hadde foreldreansvar. Dette gjeld ikkje i høve der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd slik det er omtala i første stykket andre punktum.
For å få foreldreansvaret alene og barnet fast boende hos seg, er det tilstrekkelig at gjenlevende forelder bodde sammen med barnet ved dødsfallet, selv om vedkommende ikke hadde del i foreldreansvaret. Regelen er imidlertid blitt mindre praktisk etter at det ble inntatt i § 35 (2) at samboende foreldre får automatisk felles foreldreansvar. Ifølge forarbeidene til bestemmelsen må gjenlevende melde fra etter reglene om folkeregistrering at vedkommende har foreldreansvar etter dødsfallet. Uten uttrykkelig hjemmel kan det imidlertid neppe pålegges en plikt, og registreringen er følgelig ikke noen betingelse for gyldigheten av gjenlevendes foreldreansvar.
Unntak fra hovedregelen gjelder hvis den gjenlevende er siktet, tiltalt eller dømt for forsettelig eller overlagt ha voldt den andres død. Dersom gjenlevende har fått foreldreansvaret automatisk overført til seg ved melding til folkeregisteret før det tas ut siktelse eller tiltale, faller situasjonen under første ledd.
Når ingen lenger har foreldreansvar
Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for et barn, skal namsmannen, lensmannen eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldingen, jf. § 38 (3) første punktum. Det følger av skifteloven § 12a at slektninger, ektefelle eller andre som var til stede ved dødsfall har plikt til å sende slik dødsfallsmelding. Tingretten skal i slike tilfeller av eget tiltak ta sak om foreldreansvar til behandling etter reglene i § 63.
Andre kan kreve foreldreansvar
Andre enn foreldrene kan kreve å få foreldreansvaret til barnet etter dødsfall etter reglene i § 63. Det følger av barneloven § 63 første ledd at
Når den som får foreldreansvaret etter § 38 første stykket, ikkje budde saman med barnet, eller den av foreldra som får foreldreansvaret etter § 38 andre stykket, ikkje hadde foreldreansvaret da den andre døydde, kan andre innan seks månader etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret og om å få bu fast saman med barnet. Retten kan ta førebels avgjerd etter § 60.
Dersom den gjenlevende forelder bare oppfyller ett av vilkårene i § 38 (enten felles bosted eller felles foreldreansvar), kan andre enn foreldrene reise sak om foreldreansvaret og barnets faste bosted. Mer presist er dette situasjoner der den gjenlevende forelderen enten hadde foreldreansvaret, men ikke bodde med barnet, eller bodde med barnet, men ikke hadde foreldreansvaret når den andre døde. Fristen for å reise slik sak er 6 mnd. Retten kan treffe foreløpig avgjørelse etter § 60 for å unngå at barnet flyttes før saken er endelig avgjort.
Videre følger det av § 63 andre ledd at
Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels avgjerd etter § 60 a.
Bestemmelsen åpner opp for at andre enn foreldrene kan reise sak i de tilfeller der gjenlevende både hadde del i foreldreansvaret og bodde sammen med barnet ved dødsfallet.
Vurderingsnormer
Avgjørelser om foreldreansvar og hvem barnet skal bo fast sammen med skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jf. § 48 (1). I tillegg til en del prosessuelle regler, gis det i § 63 flere retningslinjer for hvem som skal få foreldreansvaret og barnet fast boende hos seg i konflikt etter dødsfallet. Ingen kan få foreldreansvaret hvis det er fare for at barnet ikke vil få forsvarlig stell og fostring, eller det vil lide skade på annen måte. Det skal legges vekt på om foreldrene skriftlig har gitt utrykk for hvem de ønsker skal ha foreldreansvaret, eventuelt om gjenlevende forelder ønsker foreldreansvaret. Dette siste fremstår som en vektlegging av de biologiske båndene mellom barnet og gjenlevende forelder, jf. også Rt. 2011 s. 1439.
Dommen inntatt i Rt. 2011 s. 1439 omhandlet en syv år gammel jente som hadde bodd sammen med mor, stefar og bror. Da moren døde, krevde både stefar og den biologiske faren foreldreansvaret og ha jenta fast boende hos seg. Høyesterett uttalte at
Etter min oppfatning etterlater loven og dens forarbeider ingen tvil om at det skal legges vekt på biologisk tilknytning, men at dette bare er ett av flere momenter i den konkrete totalvurdering av barnets beste. Er det tvil om hvilken løsning som er best for barnet, bør den gjenlevende av foreldrene få foreldreansvaret. Men hensynet til biologisk tilknytning må vike dersom andre forhold samlet sett gjør at barnet vil bli bedre stilt om andre overtar foreldreansvaret.
I den konkrete saken ble det lagt til grunn at alle andre omstendigheter enn den biologiske tilknytningen talte for at jenta skulle bli boende med stefaren. Konklusjonen ble at stefar fikk foreldreansvaret og at jenta skulle bo fast hos han, mens den biologiske faren fikk del i foreldreansvaret og samværsrett.
Kilder:
Norsk Lovkommentar til barneloven (krever innlogging)
Bendiksen, Lena R. L. og Trude Haugli. Sentrale emner i barneretten, 2. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2015
