Barneloven § 41 regulerer hvem som kan bestemme om barnet kan tas med eller sendes på utenlandsreise i andre situasjoner enn ved flytting etter bl. § 40. Bestemmelsen skiller mellom situasjoner der foreldrene har felles foreldreansvar og der den forelderen som ønsker å ta med barnet på utenlandsreise, ikke har del foreldreansvaret.
Felles foreldreansvar
Det følger av barneloven § 41 første, annet og tredje ledd at
Den som har sams foreldreansvar, kan ta med eller sende barnet på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd for barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu fast saman med, eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.
I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.
Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande. Eit førebels utreiseforbod kan ikkje påklagast.
Foreldre med felles foreldreansvar kan ta med eller sende barnet på «stuttere utenlandsferder». Det er ikke avklart hvor lange reisene kan være, men det siktes i utgangspunktet til vanlige feriereiser. Mer enn 4 uker er det neppe naturlig å anse som «stuttere». Retten gjelder også den forelderen som barnet ikke bor fast hos. I slike tilfeller vil både retten for bostedsforelderen og forelderen med samværsrett være begrenset av det samvær den samværsberettigede har krav på.
Dersom det imidlertid er uvisst om barna vil komme tilbake, kan retten ved kjennelse sette forbud mot utenlandsreiser. Ordet «uvisst» tilsier at sannsynliggjøring ikke kan kreves, men det kan neppe være nok at den ene hevder at det er usikkert. Det må foreligge en konkret og objektiv fare for at barnet blir tatt med til utlandet for en lengre periode, og den som fremsetter begjæring om utreiseforbud har bevisbyrden. Ifølge forarbeidene skal det legges vekt på forelderens tilknytning til Norge og til andre land. Avgjørelsen må tas ut fra hva som er barnets beste. I § 41 annet ledd er det videre gitt regler for gjennomføringen av utreiseforbudet. At den ene av foreldrene er ilagt reiseforbud, er ikke til hinder for at den andre samtykker til at slik reise likevel kan skje.
Ikke del i foreldreansvaret
I fjerde og femte ledd i barneloven § 41 heter det at
Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise ut av landet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykkje til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.
Barn som er fylt 12 år, må samtykkje i ei avgjerd om å dra på utanlandsferd utan ein forelder med foreldreansvar.
En forelder uten del i foreldreansvaret må innhente samtykke fra den som har foreldreansvaret for å ta med barnet på utenlandsreise. Dersom det er åpenbart at barnet vil komme tilbake, kan imidlertid også retten gi slikt samtykke. Samtykket kan gjelde for en enkelt reise eller generelt. Dersom samværsforelderen bor i utlandet, og det verken i avtale eller avgjørelse om samværsretten eller i avgjørelse etter § 41, er fastsatt noen begrensninger i retten til å utøve samvær der forelderen bor, taler gode grunner for at det bør gis samtykke til det. Etter at barnet har fylt 12 år, må også barnet samtykke.
Foreldreansvar alene
Foreldre som har foreldreansvar alene kan bestemme at barnet skal reise til utlandet uansett varighet. Dette var fram til 2015 uttrykkelig uttalt i § 41 første ledd, men ble tatt ut som overflødig. Det er klart at § 41 ikke gir hjemmel for å fastsette utreiseforbud overfor den som har foreldreansvaret alene.
Les også: Når kan retten bestemme at barna ikke får reise til utlandet?
