Fri rettshjelp i foreldretvister

Advokathjelp-foreldretvister

Fri rettshjelp er advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten. Det følger av reglene i rettshjelploven at man i foreldretvister kan ha rett på fri rettshjelp. Vilkåret er at man har brutto årsinntekt og netto formue som ligger under en fastsatt grense. Fri rettshjelp betales helt eller delvis av staten, og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr.


Hva er fri rettshjelp?

Fri rettshjelp er advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten. Mer presist er det ifølge rettshjelploven en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning, jf. § 1 første ledd. Dette innebærer at fri rettshjelp er et rasjonert gode som er forbeholdt en avgrenset krets. Bestemmelsen klargjør at retten i utgangspunktet er forbeholdt fysiske personer, og at det kun er utgifter til nødvendig bistand som dekkes. Den frie rettshjelpen betales av staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. I foreldretvister, saker om hvem har foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samværsrett, er rettshjelpen i utgangspunktet behovsprøvd.

Fritt rettsråd

Fritt rettsråd omfatter i hovedsak nødvendige utgifter til rådgivning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt problem utenfor domstolene. Det kan søkes om fri rettshjelp både før og etter advokaten har begynt å arbeide med saken.

Behovsprøvd rettshjelp

Fritt rettsråd er i foreldretvister behovsprøvd, slik at søknad kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet. Etter rettshjelpsforskriften § 1-1 må man for at søknad skal kunne innvilges ha:

  • Bruttoinntekt eller tilsvarende næringsinntekt under kr 246 000 for enslige
  • Bruttoinntekt eller tilsvarende næringsinntekt under 369 000 for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi
  • Nettoformue under kr 100 000

Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold før fradrag. Ved vurderingen av nettoformuen legges ligningsverdien ved siste ligning til grunn for formuegjenstander av større verdi, som for eksempel bolig, biler, hytte osv. For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Dette gjelder også når flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.

Dersom inntekts- eller formuegrensen er overskredet, kan det likevel innvilges fritt rettsråd dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon. Det følger av forarbeidene at desto større inntekts- og formuesoverskridelsen er, jo større må utgiftene være før det er aktuelt å yte fri rettshjelp. I Rt. 2010 s. 1371 går det videre fram at det i forholdsmessighetsvurderingen normalt skal ses bort fra formue som består av egen bolig eller driftsmidler av normal verdi.

Økonomien må dokumenteres i et egenerklæringsskjema.

Fri sakførsel

Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolene. Mer presist omfatter fri sakførsel i hovedsak hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig, i tillegg til gebyr og sideutgifter ved saken etter bestemmelsene om fritak for rettsgebyr.

Fri sakførsel uten behovsprøvning

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving til barn som det oppnevnes advokat for etter barnelova​ § 61 (1) nr. 5.

Det følger av barneloven § 61 (1) nr. 5 at:

Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. 

I foreldretvister der det er risiko for at barnet blir behandlet «slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare», er det av hensyn til barnets rettssikkerhet særlig viktig at barnets interesser blir tilstrekkelig ivaretatt og synliggjort under rettsforhandlingene. Bestemmelsen antas å være særlig aktuell for eldre barn som har behov for hjelp for å fremme sine interesser.

Fri sakførsel etter behovsprøving

Søknad om fri sakførsel kan i foreldretvister innvilges dersom søkeren har inntekt og formue under grenser fastsatt av departementet (se over). På samme måte som ved søknad om fritt rettsråd kan det innvilges fri sakførsel selv om de økonomiske vilkårene ikke er oppfylt, dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Unntak

Til forskjell fra reglene om fritt rettsråd, følger det av rhjl. § 16 (5) at det ikke innvilges fri sakførsel i blant annet foreldretvister dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at unntaksbestemmelsen forutsettes brukt med varsomhet og er ment å være en sikkerhetsventil for de tilfellene hvor det fremstår som klart at fri sakførsel ikke bør gis. Det må foretas en helhetsvurdering, der relevante momenter bl.a. kan være tvistegjenstandens størrelse, at loven ikke skal bidra til unødvendige rettssaker, om saken har sitt utspring i forhold søkeren selv har ansvaret for, om det synes rimelig å forlike saken eller løse tvisten på annen måte og om den ankende part allerede har fått innvilget fri sakførsel for én instans.

Oppnevning av prosessfullmektig

Vedkommende domstol eller forvaltningsorgan oppnevner i henhold til bevilling til fri sakførsel en prosessfullmektig for parten. Ved oppnevningen skal partens ønske være avgjørende, noe som i praksis betyr at parten i utgangspunktet kan velge advokat selv.

Fritak for rettsgebyr

Fritak for rettsgebyr omfatter behandlingsgebyrer og sideutgifter for den domstol eller det forvaltningsorgan bevillingen gjelder, etter rettsgebyrloven, rettsutdragsloven og lov om vitners og sakkyndiges godtgjørelse m.v..

Fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevilling til fri sakførsel etter de samme regler.

Den som ikke har krav på fri sakførsel, kan likevel gis fritak for rettsgebyr dersom søkeren ikke overskrider inntekts- og formuegrensen eller dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon. Det er i forarbeidene fremholdt at fritak for rettsgebyr og sideutgifter kan gis når særlige forhold gjør det rimelig.

Egenandel

I behovsprøvde saker skal mottakeren av fri rettshjelp betale en egenandel av utgiftene til bistand. Dette gjelder likevel ikke personer med bruttoinntekt under kr 100.000,- pr. år. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel som tilsvarer gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker. Det er advokaten som krever inn egenandelen.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen, altså én gang den offentlige salærsatsen, som per januar 2021 er kr 1085. I saker med fri sakførsel utgjør egenandelen 25 % av utgiftene, men likevel maksimalt åtte ganger salærsatsen (kr 8680).

Les også: Sakkyndige i foreldretvister 

Kilder:

Rettshjelploven

Rettshjelpforskriften

Norsk lovkommentar til rettshjelploven (rettsdata.no – krever innlogging)

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!