Foreldre kan reise sak for domstolen dersom de er uenige om foreldreansvar, hvem barnet skal bo fast hos og rett til samvær. Slike saker kaller vi foreldretvister.
Innhold
Nytt ord for barnefordelingssak
”Foreldretvist” er et nytt ord for ”barnefordelingssak” som benyttes i dagligtale og juridisk teori. I forarbeidene til endringer i barneloven, Prop. 85 L (2012-2013), ble den endrede begrepsbruk begrunnet med at det ”foreldretvist” understreker foreldrenes eierskap til konflikten og markerer at barn ikke er noe som er til fordeling. Det ble videre uttalt at begrepet ”tvist” er et nøytralt begrep som benyttes i lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
Betydningen av enighet og mekling som vilkår
Spørsmål om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett reguleres i hovedsak av barneloven av 1981 nr. 7. Loven gjelder det private forholdet mellom barn og foreldre, og bygger i stor grad på at foreldrene har avtalefrihet seg i mellom. Avtalefriheten har sammenheng med at det i de fleste saker blir ansett som barnets beste at foreldrene kommer til enighet. Dette vil ofte gi et bedre grunnlag for samarbeid og slik minske antall konflikter. Hensynet til et riktigst eller best mulig resultat tilsier videre at det ikke bør gå for lang tid før det foreligger en avklaring, og at de som kjenner barnet best er nærmest til å foreta denne. Kostnadene ved full rettsbehandling trekker i samme retning.
Før foreldene med barn under 16 år kan reise sak om hvem som skal ha foreldreansvar, hvem barnet skal bo fast sammen med, eller samvær, er det et vilkår at de har gjennomført mekling og kan legge fram gyldig meklingsattest, jf. bl. § 56 andre ledd. Reglene om mekling og vedtak om tvangskraft for avtaler følger av barneloven kapittel 7 del II. De fleste foreldre blir enige seg i mellom uten å bringe sak inn for domstolene.
Stevning
Dersom foreldrene ikke blir enige, kan hver av dem reise sak for retten, jf. bl. § 56 første ledd. En foreldretvist starter med en stevning om uenighet vedrørende foreldreansvar, hvor barnet skal bo og/eller rett til samvær. Den av foreldrene som vil gå til sak skal bruke skjema for stevning (pdf), mens den andre skal svare ved å fylle ut skjema for tilsvar (pdf) . Dette kan gjøres av foreldrene selv eller av en advokat.
Fri rettshjelp
I en foreldretvist kan man ha rett på fri rettshjelp, jf. reglene i rettshjelploven. Dette innebærer at staten dekker kostnadene for privatpraktiserende advokat eller annen rettshjelper. For å få innvilget fri rettshjelp må man ha brutto årsinntekt og netto formue som ligger under en fastsatt grense. Retten til fri rettshjelp er med andre ord behovsprøvd. Økonomien må dokumenteres i et egenerklæringsskjema. Det kan søkes om fri rettshjelp både før og etter advokaten har begynt å arbeide med saken.
Les også: Når foreldretvist og barnevernssak behandles parallelt for domstolene
