Hva skal til for å bli ilagt tvangsbot?

Barneloven § 65 gir retten mulighet til å ilegge en forelder tvangsbot dersom forelderen urettmessig holder et barn tilbake fra samvær med samværsforelderen. For at retten skal kunne ilegge noen tvangsbot, må de ha et rettslig grunnlag. Det vil si at de må foreligge en samværsavtale som er tvangskraftig tvangsgrunnlag. Dette kan være en tidligere dom fra retten, et rettsforlik, eller en samværsavtale som er tvangskraftig etter vedtak fra fylkesmannen, jf. barneloven § 55.

Når kan en forelder få tvangsbot?

Tingretten kan ilegge en forelder tvangsbot dersom personen ikke overholder en samværsavtale. Det er strenge regler for når en forelder kan holde et barn tilbake fra samvær. Dette er fordi barnet og samværsforelderen har en gjensidig rett til samvær med hverandre.

Etter loven må det være «umulig» å gjennomføre samvær i henhold til avtalen, før en forelder rettmessig kan holde barnet tilbake fra samvær. Dersom retten mener at det ikke foreligger umulighet, vil bostedsforelderen bli ilagt tvangsbot for manglende oppfyllelse av samværsavtalen.

Hva regnes som umulighet?

Dersom det er umulig å gjennomføre samværsretten, skal bostedsforelderen ikke ilegges tvangsbot. Lovteksten gir noen eksempler på hva som anses som umulig:

• Risiko for at barnet vil bli utsatt for vold
• Risiko for at barnet vil bli utsatt for overgrep
• Risiko for at barnet vil bli behandlet på en måte som kan skade barnets fysiske eller psykiske helse

Rettspraksis gir andre eksempler på tilfeller hvor vilkåret om umulighet vil være oppfylt:

• Dersom barnet sterkt motsetter seg samvær.
• Dersom barnet er sykt, og gjennomføring av samvær vil være til skade for barnets fysiske eller psykiske helse

Ikke enhver form for sykdom vil oppfylle vilkåret om umulighet. Det må vurderes konkret. Ved vurderingen vil bostedsforelderens plikt til å lojalt bidra til at samværet gjennomføres måtte vurderes opp mot om gjennomføring av samværet vil være til skade for barnets fysiske eller psykiske helse.

Umulighetskriteriet skal tolkes strengt

Hva som ligger i kravet til umulighet er nærmere presisert i rettspraksis. Det følger av HR-2018-567, at vilkåret om umulighet skal tolkes strengt. Det innebærer at de skal mye til for at retten anser det som umulig å gjennomføre samværet.

Det forutsettes videre at bostedsforelderen medvirker lojalt til oppfyllelse av samværsretten. Dersom bostedsforelderen mener at det foreligger umulighet, er det bostedsforelderen som har bevisbyrden for det.

Hvis bostedsforelderen mener at det foreligger risiko for overgrep, må retten undersøke om det finnes tilstrekkelig bevis for at risikoen er reell. Det betyr at ikke enhver risiko er tilstrekkelig, det må foreligge konkrete og faktiske holdepunkter for at risikoen vil manifestere seg.