Hva felles foreldreansvar innebærer og hvordan det skal utøves vil i stor grad avhenge av om foreldrene bor sammen eller ikke. Når foreldrene bor sammen, tillegges de forpliktelsene og rettighetene som foreldreansvaret innebærer foreldrene i fellesskap. Dersom foreldrene imidlertid ikke bor sammen, er foreldreansvarets innhold noe begrenset for den som ikke bor fast sammen med barnet.
Vedkommende har rett til å delta i de største og viktigste avgjørelsene og kan avgjøre de mer dagligdagse spørsmål når han eller hun er sammen med barnet, men må finne seg i at bostedsforelderen kan ta avgjørelser om vesentlige sider av omsorgen og større avgjørelser om dagliglivet. Ved delt bosted, har begge foreldrene rettigheter og plikter som en forelder som bor fast med barnet.
Innhold
Kort om hvem som har foreldreansvar
Foreldre som bor sammen har som hovedregel felles foreldreansvar, uavhengig av om de er gift eller ikke. Når foreldrene ikke bor sammen, har foreldrene stor grad av avtalefrihet vedrørende hvem som skal ha foreldreansvaret. Ofte vil de ha felles foreldreansvar som følge av avtale dem i mellom, avgjørelse i retten eller av lovens utgangspunkt om fortsatt felles foreldreansvar om foreldrene flytter fra hverandre.
Les mer: Hvem har foreldreansvar?
Felles foreldreansvar når foreldrene bor sammen
Det følger av barnelova § 30 første ledd andre og tredje setning at
Dei [med foreldreansvar] har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Har foreldra sams foreldreansvar, skal dei ta avgjerdene saman.
Foreldre med felles foreldreansvar skal ta avgjørelser for barnet i personlige forhold innenfor de grensene loven setter. I økonomiske forhold er det vergen som treffer beslutninger for barnet etter vergemålslovens regler. Uttrykket «personlige forhold» er vidt og omfatter dermed alt som ikke er av økonomisk karakter. Når foreldrene har felles foreldreansvar skal de ta disse avgjørelsene sammen, uavhengig av om barnet bor fast hos kun den ene. Dette betyr normalt at de må bli enige. Gjelder spørsmålet flytting med barnet ut av landet, kan det imidlertid bringes inn for domstolene der det er felles foreldreansvar i medhold av bl. § 56 (1) andre setning. Rettslig sett har dermed begge foreldrene ansvaret i fellesskap og barneloven gir verken regler om oppdeling av ansvaret eller regler om hvordan konflikter mellom foreldrene om utøvelsen av bestemmelsesretten skal løses, med unntak av § 56. Det tilbys heller ingen tilbud om konfliktløsning innenfor rammene av det felles foreldreansvar.
Les mer om foreldrenes rettigheter og plikter som følge av foreldreansvar: Hva innebærer foreldreansvar?
Felles foreldreansvar når barnet bor fast hos den ene
Det følger av bl. § 37 at
Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.
Bestemmelsesretten og -plikten i bl. § 30 gjelder bare fullt ut så lenge den med foreldreansvar også bor fast sammen med barnet. Den som barnet bor fast hos kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet, og for den som ikke bor sammen med barnet betyr dette en tilsvarende begrensning i bestemmelsesretten og -plikten. Som eksempler på hvilke avgjørelser dette omfatter, nevner loven spørsmål om barnet skal være i barnehage, som også må gjelde lignende barnepassordninger, og flytting innenfor landets grenser. Barnets bosteds forelder trenger dermed ikke samtykke for å for å flytte med barnet innenlands, men dersom det foreligger avtale eller avgjørelse om samvær, må den som vil flytte varsle den andre senest 3 mnd. før flytting. Uavhengig av samværsrett, må imidlertid den som har del i foreldreansvaret ha rett til å bli informert om at bostedsforelderen vil flytte med barnet fordi dette er av sentral betydning for barnets liv. Formuleringen «og andre større avgjerder om dagleglivet» tilsier at eksemplene loven nevner ikke er uttømmende. Ifølge forarbeidene kan spørsmål om fritidssysler, blant annet valg av type aktiviteter og idrett, og skolefritidsordning falle inn under her. I eventuelle konflikter som ikke faller inn under foreldreansvaret eller den direkte omsorgen, fremholdes det videre at bostedforelderen kan ta den endelige beslutningen. Lovgivningen er imidlertid ikke ment å detaljregulere hvem som kan treffe hvilke avgjørelser, målet er bare å gi en viss veiledning på området.
Alvorlige medisinske spørsmål var tidligere omfattet av de avgjørelser som hører inn under det felles foreldreansvar, slik at også den som ikke bor fast sammen med barnet skal være med på avgjørelsen. Ved en lovendring i 2010 ble det i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 åpnet opp for at den ene forelderen alene kan samtykke til helsehjelp som regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen (andre ledd) eller som kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade (tredje ledd). Tredje ledd var en nyvinning og har som formål å hindre at barnet nektes nødvendig helsehjelp fordi den ene forelderen ikke vil samtykke. Før slik helsehjelp gis skal imidlertid begge foreldrene så langt som mulig få si sin mening, og beslutningen kan påklages til Fylkesmannen.
Bestemmelsesrett under samvær
Den som er sammen med barnet, kan videre ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet, jf. bl. § 42 (2) andre setning. Bestemmelsen retter seg både mot bostedsforelderen og samværsforelderen. Ifølge forarbeidene omfatter dette avgjørelser som følger av å være sammen med barnet, slik som mat, påkledning, leggetider, venner, følge opp skolearbeid, tilsyn og stell. I forarbeidene er også oppfølging av skole nevnt. Dette innebærer at den som er sammen med barnet må påse at barnet kommer seg på skolen, har med nødvendige ting og gjør lekser. For avgjørelser vedrørende skolegangen som ikke gjelder den daglige oppfølgingen, må imidlertid bostedforelderen ha det avgjørende ordet. En slik grense må også trekkes for fritidsaktiviteter, slik at samværsforelderen må kunne avgjøre spørsmål om aktiviteter under samværet, men at bostedsforelderen må avgjøre det mer faste.
Avgjørelser som må treffes i fellesskap
Siktemålet er at de viktigste avgjørelsene skal treffes av foreldrene i fellesskap. Dette gjelder avgjørelser som går ut over «vesentlige sider av omsorgen for barnet», som kan treffes av bostedsforelderen, og som heller ikke gjelder de helt dagligdagse spørsmål, som kan avgjøres av den som til enhver tid har den faktiske omsorgen for barnet. Ifølge forarbeidene gjelder dette blant annet vergemål, utstedelse av pass, valg av type skole, samtykke til adopsjon, valg av navn, samtykke til ekteskapsinngåelse, innmelding i trossamfunn og flytting utenlands. Disse spørsmålene er i stor grad nærmere regulert i annen lovgivning enn barneloven.
Delt bosted
Hvis det er fastsatt delt bosted, har begge foreldrene de rettigheter og plikter som følger av å være bostedsforelder (se over).
Sammenfatning
Fremstillingen over viser at hvilke avgjørelser som hører inn under det felles foreldreansvar, slik at også den som ikke bor sammen med barnet skal være med på avgjørelsen, bare i begrenset grad fremkommer direkte av barneloven. Når foreldrene har felles foreldreansvar og begge bor fast med barnet, skal avgjørelsene treffes i fellesskap. Når foreldrene har felles foreldreansvar, men ikke bor sammen kan bestemmelsesretten deles grovt i tre:
- De største og viktigste avgjørelsene tas av foreldrene i fellesskap (bl. § 30)
- Avgjørelser knyttet til vesentlige sider av omsorgen og andre større avgjørelser om dagliglivet kan tas av den barnet bor fast hos (bl. § 37)
- De mer dagligdagse spørsmålene tilligger den som til enhver tid er sammen med barnet
Kilder:
Norsk Lovkommentar til barneloven (krever innlogging)
Bendiksen, Lena R. L. og Trude Haugli. Sentrale emner i barneretten, 2. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2015
