Avhengig av om foreldrene til et barn er gift, ugift eller om de bor sammen, gir barneloven utgangspunkter for hvem som har foreldreansvaret for barnet. Dersom foreldrene er gift eller samboere, kan det ikke avtales andre løsninger enn felles foreldreansvar. Utover disse tilfellene åpner barneloven for stor grad av avtalefrihet.
Innhold
Når foreldrene er gift
Det følger av barneloven § 34 første ledd at
Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn.
Loven oppstiller ingen andre krav for felles foreldreansvar enn at foreldrene må være gift, og at barnet er felles. Dette betyr at felles foreldreansvar er regelen fra det tidspunktet foreldrene gifter seg, uavhengig av om dette er før eller etter at barnet er født. Som felles barn regnes også den enes særkullsbarn som er adoptert av den andre.
Verken ved avtale foreldrene i mellom eller ved rettsavgjørelse, kan foreldreansvaret skal legges til den ene alene etter barneloven. Dette gjelder også selv om den ene forelderen er under vergemål eller er sinnssyk. Bestemmelsen er likevel ikke til hinder for at barnevernet kan frata foreldreansvar etter barnevernloven § 4-20.
Felles foreldreansvar betyr i utgangspunktet at foreldrene er sammen om de rettighetene og pliktene som følger av barneloven § 30. Av denne bestemmelsen følger det nå uttrykkelig at dersom foreldrene har felles foreldreansvar, skal de ta avgjørelser om barnets personlige forhold sammen. Dette innebærer at de ikke kan binde seg til å fordele beføyelsene eller sette noen begrensninger for innholdet av ansvaret.
Ved uenighet om foreldreansvaret, finnes det ingen offentlig instans de kan bringe sak inn for avgjørelse til. Det eneste foreldrene kan reise sak om er flytting med barnet ut av landet etter barneloven § 56 annet punktum.
Når foreldrene separerer eller skiller seg
Det følger av barneloven § 34 andre ledd at
Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.
Når foreldrene ikke er gift
Verken gift eller samboere
Barneloven § 35 første ledd sier at
Når foreldre ikkje er gift eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret aleine.
Mor har i utgangspunktet foreldreansvaret alene når foreldrene ikke er gift eller bor sammen. Foreldrene har imidlertid full avtalefrihet og kan etter avtale gi melding til folkeregistermyndigheten om at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at faren skal ha foreldreansvaret alene, jf. bl. § 35 (3).
Samboere
I barneloven § 35 andre ledd heter det at
Foreldre som bur sammen har foreldreansvaret saman for sams barn.
Samboere har felles foreldreansvar. Forutsetningen er at farskapet er fastsatt og at foreldrene er folkeregistrert på samme adresse, jf. bl. § 39. Det er ikke nødvendig å avgi en samboererklæring. Så lenge begge foreldrene bor sammen med barnet, kan det ikke avtales at bare den ene skal ha foreldreansvaret.
Lovendring som ikke er trådt i kraft
Barneloven § 35 første ledd endres ved lov 31. mars 2017 nr. 13, men endringene er så langt (april 2018) ikke trådt i kraft. Etter den nye § 35 første ledd følger det at:
Foreldre som ikkje er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Dersom foreldra ikkje bur saman, og mora ønskjer foreldreansvaret aleine, kan ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan eitt år frå farskapen vart fastsett. Tilsvarende gjeld der faren ikkje ønskjer sams foreldreansvar. Når ein av foreldra har gjeve slik melding, får mora foreldreansvaret aleine.
Når foreldrene verken er gift eller bor sammen, endres altså hovedregelen fra at mor har foreldreansvaret alene til at foreldrene har felles foreldreansvar. Mor kan imidlertid motsette seg at far får felles foreldreansvar ved å gi melding til folkeregistermyndigheten. Far kan også selv motsette seg felles foreldreansvar ved å gi slik melding, men han kan ikke kreve å få foreldreansvaret alene. Fristen for å gjøre dette er ett år fra farskap ble etablert ved erklæring eller dom. Dersom enten mor eller far motsetter seg felles foreldreansvar, er virkningen at mor får det alene.
Dersom foreldrene er samboere, har de automatisk foreldreansvar som før og ingen av dem kan reservere seg mot at foreldreansvaret skal være felles ved å gi melding til folkeregistermyndigheten.
Videre vil § 35 andre ledd når endringene er trådt i kraft lyde slik:
For sambuande foreldre som flyttar frå kvarandre, gjeld reglane i § 34 andre leddet tilsvarande.
Om reglene i § 34 andre ledd, se over vedrørende «når foreldrene separerer eller skiller seg».
Uenighet mellom foreldrene
Av det som er sagt over følger det at foreldre fritt kan avtale hvem som skal ha foreldreansvaret og ved enighet endre avtalen, med unntak av når foreldrene er gift eller samboere og har felles foreldreansvar. Ved uenighet mellom foreldre som verken er gift eller samboere om hvem som skal ha foreldreansvaret, kan hver av dem reise sak for retten, jf. bl. § 56. En slik saker kaller vi en foreldretvist. Et vilkår for å reise sak etter § 56 er at foreldrene kan legge frem gyldig meklingsattest. I rettstvister om foreldreansvaret kan domstolen fastsette at foreldreansvaret skal være felles eller ligge hos en av foreldrene. Spørsmålet skal avgjøres ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 48.
Veiledning i forarbeidene
I forarbeidene til en lovendring i 1997 går det fram at det normalt bør fastsettes felles foreldreansvar etter samlivsbrudd, under forutsetning av at den som ønsker del i foreldreansvaret ikke er uegnet til å utøve det. Særlig der foreldrene har bodd sammen og forelderen som ønsker foreldreansvar har deltatt i omsorgen og har et nært forhold til barnet, kan det være uheldig om forelderen blir avskåret fra den tilknytning til barnet som foreldreansvar innebærer. Felles foreldreansvar kan derfor fastsettes selv om den ene forelderen motsetter seg at den andre skal ha del i det. Det antas imidlertid at det normalt ikke kan fastsettes foreldreansvar til en forelder som ikke ønsker det. Felles foreldreansvar anses dermed i utgangspunktet å være til barnets beste. Det må likevel alltid foretas konkrete vurderinger med utgangspunkt i det enkelte barns situasjon.
Veiledning i rettspraksis
Uttalelsene i forarbeidene støttes av dommen inntatt i Rt. 2003 s. 35, der Høyesterett uttalte at det ved samlivsbrudd skal fastsettes felles foreldreansvar med mindre særlige grunner tilsier at den ene bør ha det alene. Dersom foreldrene aldri har bodd sammen i barnets levetid, har man derimot foretatt en totalvurdering av hva som er til barnets beste uten å ta utgangspunkt i en regel om felles foreldreansvar, jf. Rt. 2010 s. 216 og HR-2011-2229-A. Høyesterett uttalte videre i Rt. 2011 s. 1572 at vurderingen bør være den samme der partene aldri har vært gift eller samboere, selv om de har vært mye sammen i perioder.
Kilder:
Lov om endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap)
