Hva skjer hvis man ikke har råd til advokat i en foreldretvist?

Hva skjer hvis man ikke har råd til advokat i en foreldretvist?

I foreldretvister kan man få gratis rettshjelp dersom man har en bruttoinntekt og nettoformue som ligger innenfor de økonomiske grensene. Dersom man ikke har krav på fri rettshjelp, må man selv betale hvis man skal få hjelp av en advokat. Ettersom inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp er svært lave, vil de færreste ha krav på fri rettshjelp. Utgifter til advokat vil for mange likevel være for dyrt, og medføre at man setter seg i gjeld til advokaten. I denne artikkelen finner du informasjon om hvordan du som privatperson kan representere deg selv i retten i en foreldretvist.


Å føre sin egen sak for retten

I norske domstoler har man ingen plikt til å være representert av advokat. Prosessen i domstolen skal være tilrettelagt slik at alle kan føre sin egen sak for retten.

Dersom man ønsker å bringe inn en sak for retten på egenhånd, så kan man få hjelp av dommeren til å sette opp en stevning på et skjema. Det kan man gjøre ved å møte opp  i domstolen. Stevningen er det dokumentet som sendes inn til domstolen og til motparten, og vil delvis danne grunnlaget for saken.

Dersom du har mottatt en stevning og skal inngi tilsvar, kan du også møte opp i domstolen og få hjelp til dette.

Dommeren har veiledningsplikt

Retten har veiledningsplikt, jf. tvisteloven § 11-5. Veiledningsplikten innebærer at retten skal gi partene veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen i retten, og andre opplysninger som er viktig for at partene kan ivareta sine interesser i saken. Det følger videre av § 11-5 (6) at retten skal ta særlig hensyn til det behov parter uten prosessfullmektig (advokat) har for veiledning.

Veiledning skal bidra til å skape større likhet mellom partene i saken, og bidra til en rettferdig prosess i retten.

Foreldretvister er annerledes enn vanlige saker i domstolene

I sivile saker (ikke straffesaker) er utgangspunktet at det er partene som setter rammene for saken. Dette kalles disposisjonsprinsippet, og innebærer at det er partene som har rådighet over saken. Det er reglene i barneloven kapittel 7 om saksbehandlingen i saker for retten og supplerende regler i tvisteloven som oppstiller rammene for behandlingen av foreldretvister i retten.

For noen sakstyper har Stortinget bestemt at det skal gjøres unntak fra partenes frie rådighet, jf. tvisteloven § 11-4. I slike saker er ikke retten bundet av partenes prosesshandlinger utover det som er forenelig med de offentlige hensyn som gjør seg gjeldende i saken. I foreldretvister er hensynet til barnets beste et slikt offentlig hensyn som begrenser partenes frie rådighet.

I foreldretvister har dommeren et overordnet ansvar for at avgjørelsen som treffes er til barnets beste. Dommeren skal sørge for at bevisene som legges frem i retten gir et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag.

Av advokat Lina Stormoen

Jeg heter Lina Stormoen, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.