Lovvalg i internasjonale foreldretvister

Lovvalg i internasjonale foreldretvister

Etter hvilket lands regler skal en foreldretvist behandles når én av foreldrene har tilknytning til utlandet? Barneloven har regler om lovvalg. I tillegg suppleres barnelovens regler av reglene om lovvalg i Haagkonvensjonen 1996 og reglene i Nordisk familierettskonvensjon. Lovvalgsregelen i barneloven og Haagkonvensjonen 1996 følger i utgangspunktet det landet som har jurisdiksjon til å behandle saken. Dette er fordi både jurisdiksjon og lovvalg avgjøres ut fra hvor barnet har sitt vanlige bosted.


Hovedregel: vanlig bosted

Hovedregelen i barneloven er at det er retten i landet der barnet har sitt vanlige bosted som kommer til anvendelse når retten skal behandle foreldretvisten. Dette gjelder med mindre noe annet følger av overenskomst med en annen stat. Nordisk familierettslig konvensjon og Haagkonvensjonen 1996 har regler om lovvalg. Reglene i konvensjonene går ved motstrid foran reglene i barneloven.

Bakgrunnen for at barnets vanlige bosted er avgjørende for lovvalget, er at det er mest hensiktsmessig å anvende retten i landet barnet bor.

Hva som regnes som barnets vanlige bosted kan du lese i Barneloven § 82 med lovkommentar.

Unntak: vesentlig tilknytning

Haagkonvensjonen 1996 artikkel 15 nr. 2 oppstiller unntak fra hovedregelen om at barnets vanlige bosted er avgjørende for lovvalget. Unntaksvis kan norske domstoler anvende eller ta hensyn til retten i en annen stat som saken har en vesentlig tilknytning til. Forutsetningen er at hensynet til beskyttelse av barnet krever det. Ordlyden «vesentlig» tilsier at det skal noe til for at unntaket kommer til anvendelse. Det følger også av forarbeidene til konvensjonen. Unntaket er ikke begrenset til kun å gjelde loven i andre konvensjonsstater. Det betyr at dersom for eksempel en foreldretvist har vesentlig tilknytning til et land som ikke er medlem av Haagkonvensjonen 1996, kan norske domstoler likevel ta hensyn til, eller anvende reglene i den aktuelle staten.

Når barnet endrer sitt vanlige bosted

Dersom barnet flytter og får nytt vanlig bosted, presiserer Haagkonvensjonen 1996 artikkel 15 nr. 3 at det er retten i det nye bostedslandet som regulerer vilkårene av tiltak som ble truffet i det tidligere bostedslandet. Det innebærer at dersom det er truffet en avgjørelse om foreldreansvar og fast bosted i en annen stat enn Norge, og barnet senere får vanlig bosted i Norge, er det norske regler som gjelder ved utøvelsen av de tiltakene som følger av for eksempel en rettsavgjørelse. Dette kan for eksempel være at det er bestemt at samværsforelderen skal ha samvær under tilsyn. Da er det norske regler som gjelder for utøvelsen av samværet.

Bestemmelsen gjelder kun dersom barnet får nytt vanlig bosted i en konvensjonsstat. Dersom barnet får nytt vanlig bosted i en stat som ikke er medlem av Haagkonvensjonen, må Norge etter overenskomst med den aktuelle staten anerkjenne avgjørelser som er truffet av domstolene i landet.

Tildeling eller opphør av foreldreansvar i kraft av loven

I konvensjonsstater hvor tildeling eller opphør av foreldreansvar følger direkte i kraft av loven, reguleres dette av retten i landet hvor barnet har vanlig bosted, jf. artikkel 16. Etter norsk rett har foreldre som er gifte og enslige mødre som bor alene sammen med barnet, foreldreansvar direkte i kraft av loven. At man har foreldreansvar i kraft av loven, innebærer at foreldrene automatisk får foreldreansvaret for barnet.

Foreldre som har foreldreansvar i kraft av loven, beholder foreldreansvaret dersom barnet får vanlig bosted i en annen stat. Dersom en forelder ønsker del i foreldreansvaret i kraft av loven etter barnet har endret vanlig bosted, reguleres dette av retten i barnets nye bostedsland.

Tildeling eller opphør av foreldreansvar i medhold av loven

Ugifte foreldre har foreldreansvar i medhold av loven. Det betyr at det er barneloven som er rettslig grunnlag for at de kan få del i foreldreansvaret for barnet. I motsetning til gifte foreldre, så får ikke samboende foreldre automatisk foreldreansvaret for barnet. Det kreves en gjennomføringsakt. Gjennomføringsakten er enten avtale eller gjensidig viljeserklæring mellom foreldrene. For fedre som ikke er gift med barnets mor, må foreldreansvaret registreres i folkeregisteret etter at erklæring om foreldreansvar er sendt inn. Dersom foreldrene har foreldreansvar i medhold av loven, er det retten i den staten der barnet hadde vanlig bosted på tidspunktet for avtalen eller viljeserklæringen som kommer til anvendelse.

Utøvelse av foreldreansvar

Utøvelse av foreldremyndighet, herunder foreldreansvar, reguleres alltid av retten i det landet hvor barnet har sitt vanlige bosted. Det innebærer at dersom en familie flytter til Norge med sine barn, så er det barnelovens regler om foreldreansvar som setter rammer for utøvelsen av foreldremyndigheten. For eksempel har man i Norge et totalforbud mot vold mot barn, noe som i andre land er tillatt i oppdragelsesøyemed.

Ordre public

Dersom lovvalgsreglene utpeker retten i et land, og løsningen som reglene der oppstiller vil virke støtende på den norske rettsordenen med hensyn til barnets beste, kan norske domstoler i stedet anvende norske rettsregler. Dette kalles ordre public. Det skal mye til for at domstolene kan unnlate å anvende retten i det landet som lovvalgsreglene utpeker på bakgrunn av ordre public.

Et eksempel kan være dersom retten i det aktuelle landet oppstiller en løsning som vil være i strid med grunnleggende rettigheter etter barnekonvensjonen.

Av advokat Lina Stormoen

Jeg heter Lina Stormoen, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.