Rettigheter for foreldre som blir nektet samvær

Rettigheter for foreldre som blir nektet samvær

Hvilke rettigheter har du som forelder dersom du blir nektet samvær med barnet ditt? Barn og foreldre har en gjensidig rett til samvær. Det er begge foreldres ansvar å sørge for at samværsretten blir gjennomført. I denne artikkelen har vi skrevet om hvilke rettslige muligheter foreldre har dersom man blir nektet samvær med barnet sitt.


Reise sak for retten

Samværsforelderen kan reise sak for retten dersom bostedsforelderen hindrer samvær mellom barnet og samværsforelderen. At samværsforelderen kan reise sak for retten om hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet og hvor barnet skal bo fast i slike tilfeller, følger av barneloven § 43 femte ledd jf. § 64.

Domstolen skal i sin avgjørelse legge til grunn den løsningen som er til det beste for barnet, jf. barneloven § 48. I tillegg til at hensynet til barnet skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelsen, vil også momenter som hvem av foreldrene som er best egnet til å ivareta best mulig samlet foreldrekontakt bli tillagt vekt. Dersom retten mener at bostedsforelderen har hindret samvær uten en legitim grunn, vil dette kunne slå negativt ut for bostedsforelderen i en sak for retten.

Tvangsbot

Retten kan i en avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted og samværsrett bestemme at avgjørelsen skal kunne tvangsfullbyrdes hvis bostedsforelderen ikke følger rettens avgjørelse. Tvangsgjennomføring av samvær reguleres av barneloven § 65. Det innebærer at dersom bostedsforelderen saboterer samvær, så kan bostedsforelderen ilegges tvangsbot.

Retten kan ikke bestemme at barnet skal bringes til samvær ved å bli hentet med tvang. Dette er kun en mulighet dersom avgjørelsen fra retten går ut på hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet eller hvor barnet skal ha fast bosted.

Tvangsgjennomføring av samvær skal ikke skje dersom gjennomføring av samvær er umulig. Det skal mer til for å oppfylle umulighetskriteriet enn at barnet ikke ønsker samvær med samværsforelderen, for eksempel fordi det er kjedelig under samvær, eller at det av praktiske årsaker er vanskelig for bostedsforelderen at samvær gjennomføres.

Det følger av rettspraksis at umulighetskriteriet skal praktiseres strengt. Det følger av barneloven § 43 at mistanke om risiko for vold, overgrep eller andre skadelige handlinger vil være grunner som gjør at det er umulig at samvær gjennomføres. Om det er umulig å gjennomføre samvær må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, der retten må ta stilling til en eventuell risiko for vold eller overgrep.

Vedtak fra fylkesmannen

Dersom begge foreldrene er enige om det, kan de inngå en samværsavtale som fylkesmannen ved vedtak kan gjøre til tvangskraftig tvangsgrunnlag, jf. barneloven § 55. Det betyr at brudd på avtalen kan utløse tvangsbot på samme måte som en avgjørelse fra retten. I tillegg til at begge foreldrene må være enige om at avtalen skal kunne tvangsfullbyrdes, må avtalen være til barnets beste. Fylkesmannen må derfor vurdere at det er til barnets beste at avtalen kan tvangsfullbyrdes.

Du kan lese mer om fylkesmannens kompetanse til å bestemme at en samværsavtale skal kunne tvangsfullbyrdes i Barneloven § 55 med lovkommentar.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!