Saksgangen i foreldretvister for domstolen er bygget opp på en måte som skal legge til rette for at partene kan komme til enighet, uten at det blir rettssak. Det er ønskelig med en så konfliktdempende prosess som mulig, som skåner barnet fra foreldrenes uenigheter. Reglene skal bidra til å legge til rette for en barnevennlig prosess. Av hensynet til barnet, bør en foreldretvist bli behandlet så raskt som mulig. Dommeren har derfor plikt til å sørge for en rask fremdrift i saken, innenfor det som er forsvarlig, jf. barneloven § 59.
Innhold
Varsel om rettslige skritt
Før man kan bringe saken inn for retten, må man varsle motparten om at man kommer til å gå til rettslige skritt. Dette står i tvisteloven § 5-2. Et varsel skal inneholde de krav man kommer til å fremme for retten, og hva som er grunnlaget for kravet. Varselet bør også inneholde en oppfordring for motparten til å ta stilling til kravet og grunnlaget for kravet. Varselet gir motparten en oppfordring om å ta stilling til saken, og muligheten for å løse tvisten utenfor rettssystemet.
Den som ønsker å bringe saken inn for retten, må sende en stevning til tingretten der barnet har sitt alminnelige verneting, jf. barneloven § 57. Barnets alminnelige verneting er der barnet bor, jf. tvisteloven § 4-4 andre ledd. Når stevningen er sendt inn, får den andre forelderen stevningen sendt til seg, og skal da inngi et tilsvar.
Du kan lese mer om stevning og tilsvar i Barneloven § 58 med lovkommentar.
Det er et vilkår for å reise sak, at partene kan legge frem en gyldig meklingsattest, jf. barneloven § 56. Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.
Saksforberedende møte
Når tilsvar sendt inn og mottatt av den andre parten, vil retten så raskt det lar seg gjøre innkalle partene til et forberedende møte. Møtet skal gi dommeren en bedre oversikt over saken, og hva partene er uenige om. Det kan holdes flere saksforberedende møter hvis det er behov for det. I det forberedende møtet kan dommeren sammen med partene legge en plan for den videre prosessen i saken.
Under det forberedende møtet kan dommeren også oppnevne en sakkyndig som skal delta på det forberedende møtet. Dersom begge foreldrene samtykker, kan den sakkyndige ha samtaler med både barnet og foreldrene i forkant av møtet. Retten gir sakkyndige et mandat, som for eksempel kan være å kartlegge foreldrenes omsorgsevne og barnets omsorgsbehov.
Dersom det er mulig, vil dommeren forsøke å få partene til å komme til enighet, slik at det ikke blir hovedforhandling. Dette forutsetter at konfliktnivået mellom foreldrene ikke er på et nivå som gjør det umulig å mekle, eller at saken er så alvorlig at mekling ikke vil være hensiktsmessig. I meklingen kan foreldrene for eksempel bli enige om en prøveordning for barna i en begrenset tid, frem til neste møte.
Dersom det kommer frem under det saksforberedende møtet, at partene er villige til å forsøke mekling for å komme frem til en løsning, kan dommeren henvise dem til en mekler. Mekleren skal holde dommeren orientert, slik at han eller hun vet om det er noe poeng å fortsette med meklingen. Det er ikke alle saker som egner seg for mekling. Dette gjelder særlig i saker hvor barnet må beskyttes som følge av vold eller overgrep. I slike saker bør saken opplyses så godt som mulig, og dette skjer best gjennom hovedforhandling.
I saker hvor det er fremsatt påstander om vold, overgrep, rus eller psykiske lidelser, bør dommeren oppnevne en sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder særlig hvis dommeren mener at saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte, for eksempel gjennom politidokumenter, journaler mv.
Dommeren eller en annen person, for eksempel den sakkyndige, skal snakke med barnet, og gi barnet en mulighet til å si sin mening i saken, jf. barneloven § 31 andre ledd. Barnet er hovedpersonen i saken, så det er viktig at barnets stemme blir hørt. Barnets meninger skal tillegges vekt etter barnets alder og modenhet.
Hovedforhandling
Dersom foreldrene ikke kommer til enighet under den saksforberedende prosessen, eller saken ikke egnet seg for mekling, skal dommeren beramme hovedforhandling. Det er ikke nødvendigvis slik at det er den samme dommeren som skal behandle selve rettssaken, dersom partene ikke kommer til enighet gjennom et rettsforlik. Dommeren bør fratre hvis en eller begge partene har sterke motforestillinger mot at den samme dommeren skal være dommer under hovedforhandlingen.
Under hovedforhandlingen skal retten avgjøre kravene som har blitt reist i saken. Retten treffer sin avgjørelse ut fra de bevisene som blir fremlagt fra partene og den sakkyndige. Retten skal sørge for at saken er godt nok opplyst før de treffer en avgjørelse. I motsetning til andre sivile saker, er ikke retten bundet til partenes påstander i foreldretvister, jf. tvisteloven § 11-4. Retten skal uavhengig av partenes påstander, treffe en avgjørelse som er til barnets beste.
En avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted eller samværsrett treffes ved dom. Dommen kan ankes til lagmannsretten.
Les også: Når foreldretvist og barnevernssak behandles parallelt for domstolene
