Tema for denne artikkelen er hva som skjer med gjennomføringen av samværsretten når samværsforelderen har kontakt- eller besøksforbud overfor bostedsforelderen eller barnet.
Hvordan gjennomføres samværet når samværsforelderen har kontakt eller besøksforbud overfor bostedsforelderen?
Gjennomføring av samvær kan by på problemer, dersom samværsforelderen har kontakt- eller besøksforbud overfor bostedsforelderen. Barnets og foreldrenes rett til samvær med hverandre, står sterkt i barneloven. At én av foreldrene har forbud mot å kontakte den andre, fører derfor ikke automatisk til at vedkommende ikke har samværsrett med barnet. Dersom man skal kunne nekte samvær, må dette være begrunnet i hensynet til barnets beste.
Det følger av Ot.prp.nr.109 (2001-2002) side 45 at det kan gjøres begrensninger i et kontakt- eller besøksforbud dersom den forbudet gjelder har samværsrett med partenes felles barn. Begrensingene kan gå ut på at partene kan ha kontakt ved overlevering av barnet ved samvær.
Dersom det ikke gjøres begrensinger i kontakt- eller besøksforbudet, kan retten bestemme at en tredjeperson skal bistå ved overlevering, eller at overlevering skal skje i forbindelse med henting og bringing i barnehage eller skole.
Dersom hensynet til barnet tilsier det, kan samværet også skje under tilsyn fra barneverntjenesten, eller med støtte fra en annen offentlig oppnevnt tjenesteperson.
Besøksforbud overfor barnet – endringer i barneloven
Fra 1. januar 2019 trår en ny bestemmelse i kraft i barneloven. § 43 b skal regulere samvær når en av foreldrene har forbud mot å kontakte barnet. Selv om foreldrene har en avtale om samvær, eller retten har bestemt at forelderen skal ha samværsrett med barnet, skal samværet ikke gjennomføres når samværsforelderen har kontakt- eller besøksforbud overfor barnet.
Bestemmelsen oppstiller likevel ett unntak fra at samvær ikke skal gjennomføres. Dette gjelder dersom kontakt- eller besøksforbudet åpner for at samvær kan gjennomføres. Om samværet kan gjennomføres må vurderes ut fra bakgrunnen for kontaktforbudet, og om gjennomføring av samværet vil være til barnets beste.
Barnet har rett til å uttale seg før en av foreldrene ilegges besøksforbud mot barnet. Dersom barnet ikke får mulighet til å uttale seg, er dette en saksbehandlingsfeil, jf. HR-2016-336-U.
Hva er kontaktforbud?
Kontaktforbud er en strafferettslig sanksjon som reguleres av straffeloven § 57. For at noen skal kunne få kontaktforbud mot en annen person, er det to vilkår som må være oppfylt. For det første må personen være dømt for en straffbar handling. For det andre må det være grunn til å tro at personen vil begå en straffbar handling mot en annen person, forfølge en annen person eller på en annen måte krenke en annens fred, hvis kontaktforbudet ikke blir ilagt.
Innholdet i kontaktforbudet kan gå ut på at personen ikke får oppholde seg på bestemte steder, eller forbys å forfølge, besøke eller på annen måte kontakte en bestemt person.
Retten kan også bestemme at den som blir ilagt kontaktforbud skal gå med elektronisk fotlenke eller oppholde seg i sitt eget hjem. Elektronisk fotlenke ved kontaktforbud kalles av mange for omvendt voldsalarm.
Hva er besøksforbud?
Besøksforbud er en strafferettslig sanksjon, som politiet kan ilegge en person. Reglene om besøksforbud står i straffeprosessloven § 222 a.
I motsetning til kontaktforbud er det ikke nødvendig at det allerede har blitt begått en straffbar handling for at noen skal ilegges besøksforbud. Vilkåret for besøksforbud er at det grunn til å tro at noen vil begå en straffbar handling overfor en annen person, forfølge en annen person, eller på annen måte krenke en persons fred, eller begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person, dersom besøksforbudet ikke blir ilagt.
Besøksforbud er tidsbegrenset, og kan ikke ilegges for mer enn ett år av gangen. Dersom en person har fått besøksforbud mot å oppsøke noen hun eller han bor sammen med i sitt eget hjem, kan besøksforbudet kun gis for tre måneder av gangen.
