Samvær ved mistanke om vold eller overgrep

Mistanke om vold eller overgrep ved samvær

Temaet for denne artikkelen er hvordan retten forholder seg til påstander om vold eller overgrep i en foreldretvist for domstolene. Reelle bekymringer om vold og overgrep er noe domstolene tar alvorlig ved en avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet, hvor barnet skal bo fast og samværsrett. 


Barnets beste jf. barneloven § 48

Når retten skal treffe en avgjørelse i en foreldretvist, skal hensynet til barnet være førende for resultatet. Dette følger av barneloven § 48 første ledd. Etter barneloven § 48 andre ledd plikter domstolen å sikre at barnet ikke blir utsatt for vold eller overgrep, eller blir utsatt for annen skadelig behandling. Dette innebærer at retten må ta beskyldninger om vold og overgrep svært alvorlig, slik de ikke treffer en avgjørelse som kan utsette barnet for skade eller fare.

Du kan lese mer om barnets beste i Barneloven § 48 med lovkommentar.

Hva er overgrep i barnelovens forstand?

Forarbeidene til barneloven, Ot.prp.nr.103 (2004-2005) side 54, oppstiller en definisjon av hva som menes med overgrep i lovens forstand:

Med overgrep forstås psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep. Overgrep omfatter også det å være vitne til vold, som kan ha påført barnet skader og medført at barnet er redd for samværsforelderen.

Bostedforelderens plikter ved mistanke om overgrep

Den eller de som har foreldreansvaret for barnet, plikter å beskytte barnet mot vold og overgrep, eller annen behandling som kan skade barnets psykiske eller fysiske helse, jf. barneloven § 30 tredje ledd. Dette innebærer at forelderen med foreldreansvar for barnet har en aktiv plikt til å sørge for at barnet ikke blir utsatt for overgrep. Dersom en forelder anser det som sikkert eller mest sannsynlig at barnet blir utsatt for vold eller overgrep og ikke gjør noe, kan dette være brudd på avvergeplikten i straffeloven § 196.

Du kan lese mer om innholdet i foreldreansvaret i Barneloven § 30 med lovkommentar.

Dersom en av foreldrene med foreldreansvar for barnet, mistenker at barnet blir utsatt for overgrep under samvær, skal vedkommende ikke levere barnet til avtalt samvær. Hensynet til barnet går her foran samværsretten til den andre forelderen. Dette gjelder frem til retten treffer ny avgjørelse om samvær.

Dersom retten ikke deler bostedforelderens oppfatning om risikoen for overgrep, kan tilbakeholdelsen anses som samværsabotasje, som kan slå uheldig ut i en sak for domstolene. Bostedforelderen bør derfor rådføre seg med politiet, barneverntjenesten, eller en advokat før hun eller han bestemmer seg for å tilbakeholde barnet fra samvær.

Beviskravet i foreldretvister – Hvordan forholder retten seg til påstander om vold eller overgrep?

Det kan ofte være vanskelig for retten å avgjøre om påstander om vold eller overgrep er sanne, eller om foreldrene setter frem usanne påstander om hverandre for å få den daglige omsorgen eller foreldreansvaret alene for barnet. Det er retten som avgjør hvilke bevis de vil legge til grunn når de treffer en avgjørelse. Retten legger til grunn de bevisene i saken som de anser som mest sannsynlige. Dersom retten er i tvil om bevisene i saken, skal de legge de bevisene til grunn som de mener ivaretar hensynet til barnet på best mulig måte. Enkelt sagt så skal tvilen komme barnet til gode.

I forarbeidene til barneloven, Ot.prp.nr.103 (2004-2005) side 56, står følgende om hvordan dommeren skal forholde seg til en mistanke om vold eller overgrep i en foreldretvist:

Hensikten med tilføyelsen er videre å sikre at hensynet til barnet tillegges tilstrekkelig vekt i de situasjonene hvor det er vanskelig eller umulig å ta stilling til om overgrep har skjedd eller vil komme til å skje. Hvis det er en reell risiko for at barnet blir utsatt for overgrep hos en av foreldrene, må dette få betydning for rettens avgjørelse. Det kan ikke legges vekt på enhver påstand om overgrep. Det må legges til grunn at det som et utgangspunkt må foreligge forhold som underbygger påstanden. Det kan ikke kreves sannsynlighetsovervekt for at mistanke om vold og overgrep skal legges til grunn. Det vil også kunne være tilstrekkelig med en mindre grad enn 50 prosent sannsynlighet for at beviskravet kan anses oppfylt. Hvilken grad av sannsynlighet som må foreligge vil avhenge av de konkrete omstendighetene i saken, hvor forhold som arten av overgrep det er fare for, alvorlighetsgrad og personlige forhold hos de involverte kan få betydning. Dersom det er en risiko for alvorlige overgrep, vil det kunne tilsi at det skal mindre til for at beviskravet anses oppfylt.

Dersom retten skal legge vekt på påstander om vold eller overgrep mot barnet, må disse underbygges. Dette kan skje gjennom vitneforklaringer fra andre som barnet har kontakt med i hverdagen, som for eksempel barnehage, skole, helsesøster eller familie. Relevante bevis kan også være om forelderen er anmeldt for vold eller overgrep, eller tidligere har vært dømt for lignende forhold.

Hvor troverdig domstolen mener at forelderen som fremsetter påstand om vold eller overgrep er, er også av betydning. Et moment vil være om det er et høyt konfliktnivå mellom partene, som gir retten grunn til å tro at påstandene kun er fremsatt for å svekke den andre parten.

I straffesaker må det bevises ut over enhver rimelig tvil, dersom en tiltalt skal kunne dømmes for vold eller overgrep. I saker etter barneloven stiller dette seg annerledes. Det er risikoen for om barnet kan bli utsatt for overgrep som er avgjørende. Slik det følger av forarbeidene, kreves det ikke sannsynlighetsovervekt for at retten skal legge vekt på mistanke om vold eller overgrep. Beviskravet kan også anses oppfylt hvor det er mindre enn 50 prosent sannsynlighet for at barnet vil bli utsatt for vold eller overgrep.

Ved vurderingen skal retten legge vekt på hvor alvorlige påstandene er, hva slags overgrep det er risiko for, og om det er stor risiko for at barnet vil bli utsatt for overgrep. Dersom det er stor risiko for at barnet vil bli utsatt for alvorlige overgrep, skal det mindre til for at beviskravet anses oppfylt.

Les også: Fast bosted og samvær for barn under 3 år

Kilder: 

Barneloven

Ot.prp.nr.103 (2004-2005)

 

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!