Samværsavtale – hva bør en god samværsavtale inneholde?

Samværsavtale – hva bør en god samværsavtale inneholde?

Foreldre som har felles barn under 16 år må ved samlivsbrudd møte til mekling på familievernkontoret. Formålet med meklingen er å komme frem til en avtale om hvem som skal ha foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast og omfanget av samværsretten. I denne artikkelen finner du informasjon om hva våre advokater mener er viktig å ha med i en samværsavtale.


Viktigheten av en skriftlig avtale

For det første er det viktig at avtalen gjøres skriftlig. Dersom dere har en skriftlig avtale, vil denne kunne være til hjelp dersom det senere oppstår konflikt om hva man egentlig har avtalt. En skriftlig avtale skaper forutberegnelighet for begge parter – en vet hva man har å forholde seg til, og det kan bidra til å redusere konfliktnivået mellom foreldrene. En klar avtale mellom foreldrene skaper også stabilitet i barnets liv.

Hva bør avtalen inneholde?

  • Hvem skal ha foreldreansvaret for barnet?

Det vanligste er at foreldrene har felles foreldreansvar for barnet. Ved felles foreldreansvar må foreldrene være enige før de treffer beslutninger om barnets personlige forhold. Dette gjelder blant annet valg av type skole, medisinsk behandling og utstedelse av pass.

  • Skal barnet ha fast bosted hos en eller begge foreldrene?

Den som har barnet fast boende hos seg kan blant annet bestemme hvor i landet barnet skal bo, valg av barnepass som dagmamma eller barnehage.

  • Dersom barnet har fast bosted hos en av foreldrene, hvor omfattende samvær skal den andre forelderen ha?

Foreldrene står fritt til å avtale omfanget av samværsretten ut fra det de mener er til det beste for barnet. Dersom foreldrene velger å avtale «vanlig samvær» og ikke presiserer nærmere hva de legger i dette, er det lovens forståelse av vanlig samvær som skal legges til grunn. Etter barneloven § 43 andre ledd er vanlig samvær en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie.

For å unngå misforståelser bør avtalen inneholde et punkt om hvem som skal hente og levere ved samvær, og tidspunkt for henting og levering. Dette gjelder også ved avvikling av feriesamvær. For sommerferiesamværet, bør avtalen inneholde en fast dato for når den som har førsterett på valg av uker i sommerferien det aktuelle året ønsker å ha feriesamvær med barnet. Det er vanlig å avtale at begge foreldrene har to uker sommerferie med barnet i juli, og en uke hver enten i juni eller august.

Avtalen bør inneholde detaljerte punkter om feriesamvær. Det kan også være hensiktsmessig å presisere at feriesamværet går foran den vanlige samværsordningen. Det betyr at den vanlige samværsordningen faller bort under feriesamvær.

I tillegg til feriesamvær kan det være lurt å avtale hvordan andre høytider og viktige markeringer i barnet og foreldrenes liv skal skje. Viktige markeringer kan være 17. mai, foreldrenes bursdager, barnets egen bursdag mm.

  • Sykdom hos barnet eller samværsforelder

Foreldrene kan avtale hva som skal skje med gjennomføringen av samvær, dersom barnet blir sykt før samværet. Skal barnet bli værende hos bostedsforelder? Og i så tilfelle, skal samværsforelderen ha rett på erstatningssamvær?

Dersom partene mener det er nødvendig, kan man også regulere om samværsforelderens sykdom skal gi rett til erstatningssamvær, dersom samvær ikke kan gjennomføres som vanlig.

  • Samarbeid og kommunikasjon

Enkelte foreldre har et høyt konfliktnivå etter samlivsbruddet, og kan oppleve det som utfordrende å samarbeide og kommunisere om barna. Det kan være fornuftig å ta inn et punkt i avtalen om hvordan kommunikasjon om samvær mv. skal skje. Skal kommunikasjonen gå over telefon, SMS eller e-post?

I tillegg bør det presiseres at foreldrene er enige om å samarbeide til det beste for barnet, og at samværet skal utøves med tanke på hva som er til barnets beste.

  • Konsekvenser ved avtalebrudd

Foreldre kan ved inngåelse av en samværsavtale be fylkesmannen fatte vedtak om at avtalen skal være tvangskraftig tvangsgrunnlag, jf. barneloven § 55. Forutsetningen er at begge foreldrene samtykker til dette, og at avtalen er til barnets beste. Dersom avtalen er tvangskraftig tvangsgrunnlag, kan bostedsforelderen ilegges tvangsbot ved brudd på samværsavtalen, f. eks hvis hun eller han urettmessig holder barnet tilbake fra samvær.

  • Avtalens varighet og revisjonsdato

Dersom man ønsker det, kan man innta et punkt om at avtalen skal revideres etter en stund. Dersom man synes avtalen har fungert godt, kan man inngå en tilsvarende avtale. Dersom man synes at det er punkter i avtalen som bør endres, har man mulighet til å gjøre dette ved revidering.

Trenger du hjelp til å utforme en samværsavtale?

Dersom du trenger hjelp til å utforme en samværsavtale kan du ta kontakt med en av advokatene i barnerettsgruppen hos Advokatfirmaet Teigstad. Bruk gjerne skjemaet nederst på siden, eller ring 22 34 30 00.

Av advokat Lina Stormoen

Jeg heter Lina Stormoen, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.