Surrogati og morskap – hvem regnes som mor etter norsk rett?

Surrogati og morskap – hvem regnes som mor etter norsk rett?

Barneloven § 2 regulerer hvem som skal regnes som barnets mor etter norsk rett. I norsk rett er det den kvinnen som føder barnet som regnes som mor. Det er ikke adgang til å gjøre unntak fra denne bestemmelsen, for eksempel ved at bindende avtale om surrogati er inngått i utlandet. En slik avtale vil ikke være gyldig etter norsk rett. Det er videre forbudt for norsk helsepersonell å bistå ved surrogati.


Hva er surrogati?

Surrogati er når en kvinne bærer frem et barn på vegne av en annen kvinne som er tiltenkt å være barnets juridiske og sosiale mor. I enkelte tilfeller er det surrogatens eget egg som blir befruktet, mens i andre tilfeller blir egget befruktet utenfor surrogatens kropp ved hjelp av prøverør.

Hvem regnes som mor etter norsk rett?

Etter norsk rett er en avtale om å føde barn på vegne av en annen kvinne, ikke bindende jf. barneloven § 2. Det er fordi den kvinnen som føder barnet regnes som barnets biologiske og juridiske mor. Dette gjelder både der hvor befruktningen av surrogaten skjer på naturlig vis, og ved eggdonasjon.

Endring av juridisk morskap

Kvinnen som føder barnet vil etter norsk rett alltid være barnets biologiske mor. Dersom det juridiske morskapet skal overføres til en annen kvinne, må dette skje ved adopsjon. For at adopsjon kan gjennomføres må den eller de som har foreldreansvaret for barnet samtykke til adopsjonen. I tillegg oppstiller adopsjonsloven ytterligere vilkår som må være oppfylt for at en adopsjon skal kunne gjennomføres. Adopsjon er ikke en privat prosess mellom private parter. Hensynet til barnets beste er avgjørende for om adopsjon skal innvilges, og det offentlige er derfor ansvarlige for å innvilge søknader om adopsjon.

Avgjørelse fra lagmannsretten om krav om dom for juridisk morskap

Hva saken gjaldt

I LB-2017-11322 behandlet lagmannsretten et krav om dom for juridisk morskap fra en kvinne som hadde inngått avtale om surrogati i USA. Avtalen var rettslig bindende i USA, men spørsmålet var om den kunne anerkjennes etter norsk rett. Retten behandlet også gyldigheten av avslag på vedtak om adopsjon. Kvinnen hadde fremsatt søknad om å få adoptere barnet, som følge av at surrogatiavtalen ikke var gyldig etter norsk rett. Faren som hadde foreldreansvaret alene samtykket ikke til adopsjon, slik at adopsjonsmyndigheten avviste søknaden.

Rettens vurdering

Det følger av avgjørelsen at for at retten skal avsi dom for juridisk morskap kreves det et rettslig grunnlag. Eneste rettslig grunnlag for morskap i barneloven er § 2. For å bli ansett som mor etter bestemmelsen, må kvinnen ha født barnet. Kvinnen som hadde reist sak, hadde ikke født barnet og kunne derfor ikke regnes som barnets mor etter barneloven § 2.

Alternativt kan man få status som juridisk mor for barnet ved at det gjennomføres adopsjon. Forutsetningen for at adopsjon kan gjennomføres er at forelderen med foreldreansvar for barnet samtykker til slik adopsjon. I saken hadde juridisk far og kvinnen som ønsket morskap gått fra hverandre. Faren ønsket ikke å samtykke til adopsjon grunnet samarbeidsproblemer med kvinnen. Ettersom faren ikke samtykket kunne ikke adopsjonsmyndigheten treffe vedtak om adopsjon. Etter som ett av vilkårene for adopsjon ikke var oppfylt kom retten til at adopsjonsmyndighetens vedtak om avslag var gyldig.

Rettsvirkningene av at kvinnen ikke fikk dom for juridisk morskap og heller ikke fikk adoptere barnet, er at hun ikke har noen rettigheter tilknyttet barnet. Hun har heller ikke rett på samvær med barnet, da kretsen av personer som kan kreve samvær med barnet etter barneloven er begrenset. Hun falt ikke innenfor den kretsen av personer som lovgiver har bestemt at kan få samvær med barnet.

Av advokat Lina Stormoen

Jeg heter Lina Stormoen, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.