Tvisteloven § 11-6. Rettens plikt til aktiv saksstyring

Tvisteloven § 11-6. Rettens plikt til aktiv saksstyring

Tvisteloven § 11-6 omhandler rettens plikt til såkalt aktiv saksstyring, det vil si rettens avgjørelser om sakens fremdrift, omfang og behandlingsmåte. Retten skal sikre en effektiv og forsvarlig behandling ved å legge en plan for den. Et av virkemidlene retten har er å sette frister for prosesshandlinger og treffe de avgjørelser som er nødvendig for behandlingen. Forberedende dommer skal ha ansvaret for saksstyringen, med mindre retten har flere medlemmer. Da er det rettens leder som har ansvaret.


Tvisteloven § 11-6

(1) Retten skal legge en plan for behandlingen av saken og følge den opp slik at saken effektivt og forsvarlig kan bringes til avslutning.

(2) Retten kan sette frister for prosesshandlinger etter reglene i domstolloven § 140 og kapittel 8 og ellers treffe de avgjørelser om er nødvendige for behandlingen.

(3) I en hver sak skal en forberedende dommer ha ansvaret for saksstyringen.

(4) I rettsmøter og rådslagninger hvor retten har flere medlemmer, foretar rettens leder saksstyringen som leder av forhandlingene etter domstolloven § 123.

Aktiv saksstyring

Begrepet «aktiv saksstyring» brukes om rettens virksomhet med hensyn til sakens fremdrift, omfang og behandlingsmåte. Formålet med aktiv saksstyring er at saken skal «konsentreres om de sentrale og omtvistede spørsmål, og behandlingen tilpasses betydningen av tvisten», jf. NOU 2001: 32 s. 133. Det nevnes videre at slik saksstyring er nødvendig for å oppnå konsentrasjon, proporsjonalitet og hurtighet. Saksstyring har fått økt betydning med tvisteloven, og nevnes, i tillegg til i tvl. § 11-6, i § 9-4 (1), § 9-11 (2) og § 9-13 (2). Tvisteloven § 11-6 er plassert i lovens fjerde del «Generelle bestemmelser» og gjelder dermed ikke bare for førsteinstansbehandlingen, slik kapittel 9 gjør. Se likevel § 29-14 (3) og 29-18 (1) som gjør § 9-4 og § 9-13 gjeldende også i lagmannsretten. Ved brudd på plikten til aktiv saksstyring, finnes videre regler om reaksjoner på dette i tvisteloven § 11-7. Bestemmelsen er aktuell fram til dom er avsagt. Etter dette, kan manglende saksstyring brukes i en anke over saksbehandlingen etter § 29-3, der feilen vurderes etter § 29-21 (1). Manglende saksstyring kan dessuten påføre staten erstatningsansvar, jf. lovens § 20-12 (1) b).

Første ledd

Etter første ledd skal retten legge en plan for behandlingen av saken og følge den opp slik at saken effektivt og forsvarlig kan bringes til avslutning. Med «plan» menes her den planen som er lagt i planmøtet etter tvl. § 9-4. Retten må legge til rette for partenes medvirkning til en effektiv og rask prosess og sette av tid til å utføre eget arbeid. På denne måten kan saken bli avsluttet innen rimelig tid, jf. EMK art. 6 nr. 1. I annet til fjerde ledd angis rettens virkemidler.

Andre ledd

I annet ledd gis retten et viktig styringsredskap: en generell kompetanse til å sette frister for prosesshandlinger. Retten bør foreta konkrete avveininger ved fastsettelsen av frister, der hensynet til en effektiv saksbehandling og hvor lang tid parten rimeligvis trenger for å foreta prosesshandlinger er sentralt. Loven gir imidlertid for enkelte prosesshandlinger egne regler om fristens lengde, se eksempelvis § 9-3 om tilsvar, § 13-2 (2) om innkalling til rettsmøter og § 29-5 om anke.

Andre ledd gir videre retten kompetanse til å treffe de avgjørelser som er nødvendige for behandlingen. Sett i sammenheng med kompetansen til å sette frister, omfatter alternativet avgjørelser utover dette. Dette kan for eksempel være avgjørelser om meddommere, sakkyndige, bevis, avvisningsspørsmål eller verneting. Er det tale om forhold av betydning for avgjørelser i saksbehandlingen, må sikres kontradiksjon, jf. § 9-6 (1), jf. § 11-1 (3). Avgjørelser om saksbehandlingen skal videre treffes så tidlig som mulig, jf. § 9-6 (3).

Tredje ledd

Etter tredje ledd er det forberedende dommer som har ansvaret for saksstyringen. Dette innebærer at dommeren skal ha styringen, initiativet og kontrollen med saken. Forarbeidene uttaler at man i tingrettene i størst mulig grad bør legge opp til at saksforberedende dommer også er hovedforhandlingsdommer. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at enkelte praktiske oppgaver kan overlates til rettens kontor. Drøfting med partene etter § 9-4 må derimot i sin helhet utføres av dommeren, og det samme gjelder beslutninger om planen i etterkant. Dersom den forberedende dommeren er forhindret fra å treffe en avgjørelse raskt, kan det imidlertid være nødvendig at avgjørelsen treffes av en annen dommer, jf. § 19-2 (2) 2. punktum.

Se imidlertid modifikasjonen i fjerde ledd, der retten har flere medlemmer.

Fjerde ledd

Ifølge gjerde ledd er det rettens leder som har ansvaret for saksstyringen i rettsmøter eller konferanser hvor retten har flere medlemmer. Det følger av domstolloven § 123 (2) at det ved innsigelser mot prosessledelsen er den samlede rett som skal avgjøre innsigelsen.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se NOU 2001:32

Sivilprosess av Anne Robberstad (2018)

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.