Tvisteloven § 15-1. Flere krav

Tvisteloven § 15-1. Flere krav

Tvisteloven § 15-1 omhandler såkalt «objektiv kumulasjon», som vil si at det i én sak fremmes flere krav. Adgangen til objektiv kumulasjon er vid, idet første ledd oppstiller tre kumulative vilkår som ofte vil være oppfylt. I andre ledd gis saksøkte en generell adgang til å bringe inn egne krav.


Tvisteloven § 15-1

(1) Saksøker kan i én sak sette frem flere krav mot samme saksøkte dersom

a) kravene hører under norsk domsmyndighet,

b) domstolen er rett verneting for ett av kravene, og

c) kravene kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler. Det er ikke til hinder for at flere krav settes fram i saken, at retten på grunn av behandlingen av ett av kravene skal settes med meddommere eller flere fagdommere. Hvis saken da deles etter § 16-1, settes retten bare med meddommere eller flere fagdommere for de krav hvor dette er særskilt begrunnet.

(2) Saksøkte kan sette fram krav mot saksøkeren dersom vilkårene etter første ledd bokstav a og c er oppfylt.

(3) Foretas endring etter første og annet ledd etter avsluttet saksforberedelse, gjelder i tillegg § 9-16.

(4) Nektes et krav behandlet i saken, og kravet hører under norsk domsmyndighet, skal kravet behandles som egen sak hvis parten begjærer dette innen en frist som retten fastsetter. § 4-7 får tilsvarende anvendelse.

(5) For inndragning av nye krav i ankeinstansene gjelder §§ 29-4 og 30-7.

Første ledd

Første ledd oppstiller tre kumulative vilkår for at det kan settes fram flere krav mot samme saksøkte i én og samme sak, såkalt «objektiv kumulasjon». § 15-1 (1) regulerer det tilfelle at saksøker vil inndra et nytt krav, ikke bare endre det opprinnelige, sml. § 9-16. Forarbeidene har fremholdt at adgangen til å sette frem flere krav i samme sak er meget vid, i det vilkårene sjeldent vil være til hinder, jf. NOU 2001:32 s. 815. Det kreves ingen saklig sammenheng mellom de ulike kravene. Det er heller ikke noe vilkår at det nye kravet er behandlet i forliksrådet, jf. § 6-2 (2) d). Regelen forutsetter at det opprinnelige kravet allerede har gjennomgått forliksrådsbehandling hvis nødvendig. Var behandling i forliksrådet ikke var nødvendig for det opprinnelige, men bare for det nye, oppstiller bestemmelsen et unntak fra påbudet om slik behandling.

Bokstav a)

Kravene må høre under norsk domsmyndighet. Dette følger av § 4-3 (1).

Bokstav b)

Bokstav b) gjelder stedlig kompetanse eller rett verneting: Domstolene må være rett verneting for minst ett av kravene. Ifølge forarbeidene vil det ikke være til hinder for kumulasjon at ett av kravene har tvungent verneting når vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 418. Anses det mer hensiktsmessig å behandle saken ved an annen domstol, kan saken eventuelt overføres til annen domstol etter domstolloven § 38.

Bokstav c)

Kravene må for det første kunne behandles med samme rettssammensetning. Ifølge NOU 2001:32 s. 815 henspiller vilkåret på at retten må være saklig kompetent etter lovens kapittel 4 del 1. Dette omfatter forholdet mellom spesialorganer og alminnelig domstoler, samt at saken må starte på riktig nivå i domstolshierarkiet. Ordlyden peker også i retning av at retten skal ha samme slags dommere i samme antall. Her gjør imidlertid annet punktum i bokstav c unntak: Det er ikke til hinder for at flere krav settes fram i saken, at retten på grunn av behandlingen av ett av kravene, skal settes med meddommere eller flere fagdommere.

Det er videre et vilkår etter bokstav c) at kravene «hovedsakelig» kan behandles etter de samme saksbehandlingsregler. Ordet «hovedsakelig» tilsier at det ikke er avgjørende at et av kravene skal behandles etter en særlig prosessform, hvis det er praktisk mulig å behandle det sammen med de andre kravene, jf. Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 418. Det er eksempelvis ikke praktisk mulig dersom et av kravene skal behandles ved skjønn, jf. NOU 2001:32 s. 815. Der reglene om småkravs- og allmennprosess støter sammen, er det i lovkommentaren argumentert for at saksbehandlingsreglene ikke er «hovedsakelig» de samme.

Andre ledd

Andre ledd regulerer egne krav fra saksøkte i samme sak. Første ledd a og c er her gitt anvendelse, men ikke bokstav b) av praktiske hensyn, se § 4-4. Saksøktes adgang til å bringe inn egne krav er helt generell, idet det ikke kraves noen sammenheng mellom kravene eller at det foreligger motregningsrett, kontra tidligere tvml. § 56 om «motsøksmål».

Tredje ledd

Det følger av tredje ledd at så lenge saksforberedelsen pågår står partene fritt til å utvide med flere krav. Etter at den er avsluttet etter § 9-10, må i tillegg vilkårene i § 9-16 være oppfylt. Dette innebærer at motparten må samtykke eller retten gi tillatelse.

Fjerde ledd

Dersom kravet nektes behandlet i saken,, skal kravet behandles som egen sak hvis parten begjærer det innen en frist som retten har satt. Det er imidlertid et vilkår at kravet hører inn under norsk domsmyndighet. Gjør det ikke det, skal kravet avvises.

Behandlingen kan skje ved tingretten selv om kravet, dersom det var reist alene, skulle vært behandlet i forliksrådet, jf. Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 418. Det følger videre uttrykkelig at fjerde ledd at § 4-7 får tilsvarende anvendelse. Dette innebærer at dersom kravet hører under en annen domstol, skal saken henvises dit. Settes det ikke fram noe begjæring, må saken heves for så vidt gjelder det aktuelle kravet, jf. § 19-1 (2) b). Hevingskjennelsen kan ankes, jf. § 29-3 (1).

Femte ledd

Adgangen til å trekke inn nye krav i ankesaken i lagmannsretten er regulert i § 29-4 og er gitt tilsvarende virkning for anker til Høyesterett i § 30-3, se § 30-7 om bl.a. nye krav.

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp.nr. 51 (2004-2005)

Sivilprosess av Anne Robberstad (2018)

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.