Tvisteloven § 15-2. Flere parter som saksøkere eller saksøkte

Tvisteloven § 15-2. Flere parter som saksøkere eller saksøkte

Tvisteloven § 15-2 gjelder såkalt «subjektiv kumulasjon», det vil si at flere parter saksøker eller er saksøkte i én sak. Mens første ledd åpner for subjektiv kumulasjon alt i stevningen, gjelder andre, tredje og fjerde ledd der kumulasjonen skjer under saken. Femte ledd begrenser adgangen til subjektiv kumulasjon i ankeinstansen.


Tvisteloven § 15-2

(1) Flere parter kan saksøke eller saksøkes i én sak dersom

a) vilkårene i § 15-1 første ledd bokstav a til c er oppfylt, og

b) ingen parter har innsigelser, eller det er så nær sammenheng mellom kravene at de bør behandles i samme sak.

(2) Under saken kan en eller flere parter trekke inn krav mot tredjeperson dersom vilkårene i § 15-1 (1) bokstav a og c og § 15-2 (1) bokstav b er oppfylt.

(3) Retten kan nekte en part å trekke inn krav mot tredjeperson etter annet ledd når dette i vesentlig grad vil forsinke eller vanskeliggjøre behandlingen av krav som allerede er gjort til gjenstand for søksmål. Etter avsluttet saksforberedelse gjelder i tillegg § 9-16 tilsvarende.

(4) § 15-1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(5) Bestemmelsen gjelder ikke for ankeinstansen. Erververen av det formuesgode saken gjelder, kan likevel trekkes inn i ankesaken.

Første ledd

Første ledd gjelder subjektiv kumulasjon i stevningen. Det kan være flere parter saksøkersiden eller på saksøktesiden, eller på begge sidene. Når det er flere parter på en side foreligger det et prosessfellesskap. For at flere parter kan saksøke eller saksøkes må for det første vilkårene i § 15-1 (1) bokstav a) til c) være oppfylt (bokstav a). I tillegg oppstiller bokstav b) to alternative vilkår som må være oppfylt: Enten at ingen parter har innsigelser, eller at det er nær sammenheng mellom kravene.

Subjektiv kumulasjon må ikke forveksles med pilotsaker eller testsaker. Ved pilotsaker reises saken av én saksøker eller av et begrenset antall saksøkere, men reelt sett på vegne av mange flere. Dersom en eventuell dom skal få virkning for de øvrige mulige parter, må det avtales bindende virkning mellom dem, se eksempelvis Rt. 2006 s. 486.

Nær sammenheng

Det er i forarbeidene fremholdt at bestemmelsen skal omfatte tvistemålsloven § 68 sine kriterier for subjektiv kumulasjon, men at den vil rekke noe videre, jf. NOU 2001:32 s. 817. Dette må bety at der hvor rettspraksis godtok subjektiv kumulasjon etter tvml. § 68, må det iallfall tillates nå. Ordlyden «nær sammenheng» tilsier at søksmål om felles rettigheter eller felles forpliktelser klart er omfattet. Saken bør imidlertid kunne omfatte flere parter på en av sidene også i tilfeller der anførslene, faktiske og juridiske, er «vesentlig likeartede».

Andre ledd

Mens første ledd omhandler subjektiv kumulasjon alt i stevningen, gjelder andre, tredje og fjerde ledd der kumulasjonen skjer senere, jf. «under saken». Andre ledd åpner for at en eller flere parter kan trekke inn krav mot «tredjeperson» under saken dersom vilkårene i § 15-1 (1) bokstav a og c samt § 15-2 (1) bokstav b). Forarbeidene nevner som eksempel at saksøkte vil fremme et krav mot tredjemann dersom han skulle tape, jf. NOU 2001:32 s. 817.

Tredje ledd

Tredje ledd gir retten adgang til å nekte en part å trekke inn krav mot tredjeperson etter annet ledd når dette i «vesentlig grad vil forsinke eller vanskeliggjøre behandlingen av krav som allerede er gjort til gjenstand for søksmål». I samsvar med ordlyden understrekes det i forarbeidene at vilkårene er strenge. Et eksempel på et tilfelle der kumulasjon antagelig kan nektes er imidlertid der hovedforhandlingen må omberammes. Etter avsluttet saksforberedelse gjelder det ytterligere begrensninger for kumulasjon etter tvisteloven § 9-16.

Fjerde ledd

I fjerde ledd heter det at § 15-1 (4) gjelder tilsvarende. Bestemmelsen gjelder virkningene av at kumulasjon nektes og adgangen til å begjære kravet mot tredjeperson behandlet som egen sak. Les mer om denne bestemmelsen ved å trykke på lenken.

Femte ledd

Utgangspunktet er at bestemmelsene over, § 15-2 første til fjerde ledd, ikke gjelder for ankeinstansen, men kun i tingretten. Fra dette gjøres det unntak i femte ledd andre punktum og i § 15-3 (2): Erververen av det formuesgode saken gjelder, kan trekkes inn i ankesaken. Reguleringen av subjektiv kumulasjon i ankeinstansen er uttømmende regulert i femte ledd og i § 15-3 (2). I andre tilfeller kraver særlig hjemmel.

Dersom saksøkte går konkurs, kan saksøker trekke konkursboet inn som part etter § 15-2 (2). Dette gjelder også ved anke, jf. Rt. 2015 s. 1069. Høyesterett viser her til forarbeidene og uttaler at «dersom saksøkeren ønsker å gjøre kravet gjeldende mot konkursboet, har han imidlertid adgang til å trekke boet inn i saken etter tvisteloven § 15-2 annet ledd. Dette gjelder også ved anke», se NOU 2001:32 s. 867.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se NOU 2001:32

Sivilprosess av Anne Robberstad (2018)

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.