Tvisteloven § 16-10. Fraværsdom

Tvisteloven § 16-10 regulerer virkningen av saksøktes fravær som følge av fristoversitting eller møtefravær og åpner opp for at forliksrådet kan avsi fraværsdom. Dette ble i den opphevede tvistemålsloven kalt «uteblivelsesdom», men realiteten er den samme. 


Tvisteloven § 16-10

(1) Har saksøkte fravær i saken, og retten ikke gir oppfriskning, kan saken avgjøres ved fraværsdom. Fraværsdom kan ikke avsies i saker hvor offentlige hensyn medfører at saksøktes rådighet i rettsforholdet er begrenset, jf. § 11-4.

(2) Fraværsdom avsies etter begjæring fra saksøkeren hvis denne kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Dommen skal bygge på saksøkerens påstandsgrunnlag etter § 11-2 når dette er meddelt saksøkte og ikke framtrer som åpenbart uriktig. § 16-9 (2) gjelder tilsvarende for saksøkte.

(3) Avgjørelser som avviser eller forkaster en begjæring om fraværsdom, treffes ved kjennelse.

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved fravær hos ankemotparten eller andre som kravet er rettet mot.

Første ledd

Første ledd åpner for at domstolen som hovedregel kan avsi fraværsdom dersom saksøkte må ha fravær i saken og retten må ikke gi oppfriskning, se de nærmere vilkårene i andre ledd. Unntak gjelder imidlertid for saker hvor offentlige hensyn medfører at saksøktes rådighet i rettsforholdet er begrenset, se tvisteloven § 11-4. Dette innebærer eksempelvis at en dommer alltid må vurdere selvstendig hvorvidt saksøkers krav om samvær med et barn er til det beste for barnet, jf. barneloven § 48.

Fravær

Ordet «fravær» er i tvisteloven gitt en helt annen betydning enn den vanlige språklige forståelsen av ordet, som er at noen ikke møter frem. Dette er i loven derimot omtalt som «møtefravær», se overskriften til tvisteloven § 16-8. Loven angir imidlertid en rekke andre forhold som er angitt å skulle «bety fravær». I tillegg til at saksøkte uteblir fra rettsmøte, regnes eksempelvis for sent eller manglende skriftlig tilsvar, sammen med de andre tilfellene i § 16-7 (1), som fravær. Til dette kommer også fristforeleggstilfellene i § 16-7 (2). Nytt i tvisteloven er imidlertid at det ikke kan avsies fraværsdom dersom saksøker selv uteblir. Sanksjonen er da i stedet avvisning, jf. tvisteloven § 16-9.

Oppfriskning

At det ikke blir gitt oppfriskning kan enten skyldes at saksøkte ikke har begjært det eller at vilkårene for oppfriskning ikke er oppfylt. Retten må veilede saksøkte om muligheten til å rette eller begjære oppfriskning

Andre ledd

Vilkår

Vilkårene for fraværsdom er at saksøker har begjært det og at saksøker «kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Det første vilkåret innebærer at retten ikke avsier fraværsdom av eget tiltak, men kun etter begjæring fra saksøker. Det andre vilkåret tilsier derimot at fraværsdommen må gå i favør av saksøkeren, men ikke nødvendig fullt ut. For eksempel kan ufravikelige regler ikke fravikes i dom, og forarbeidene nevner tilfellet der saksøker ikke kan gis medhold på et mindre punkt på grunn av ufravikelige regler om beregning av morarenter, jf. NOU 2001:32 s. 919. Ordlyden er gitt tilsvarende formulering som definisjonen i tvisteloven § 20-2 om når en part har vunnet saken i forhold til saksomkostningsreglene. Ifølge forarbeidene skal reglene forstås på samme måte, jf. NOU 2001:32 s. 919.

Dommens grunnlag

Fraværsdommen skal bygge på saksøkerens påstandsgrunnlag slik det er meddelt saksøkte, jf. tvisteloven § 11-2. Regelen innebærer at saksøkerens versjon av saken skal legges til grunn for dommen. Fraværsdommer viser slik disposisjonsprinsippet i sin rene form, ettersom saksøkerens disposisjoner alene dikterer dommens innhold. Saksøkeren kan ikke supplere saksframstillingen sin. Ordet «påstandsgrunnlag» må antagelig forstås som de faktiske forhold, og ikke jusen, slik som etter § 11-2 (1). Når det gjelder jusen, følger det av tvisteloven § 11-3 at retten må legge sin egen oppfatnings til grunn. Dersom saksøkeren har misforstått rettsreglene og riktig rettsanvendelse medfører at saksøker ikke kan gis medhold, skal fraværsdom ikke avsies, jf. vilkårene over.

Dersom saksøkerens påstandsgrunnlag fremstår som «åpenbart uriktig» vil det ikke være adgang til å avsi fraværsdom. Forarbeidene uttaler at dette er ment som en snever unntaksregel, reservert for tilfeller der «det nærmest ville være i strid med rettens verdighet å tvinge retten til å avsi en dom den vet er uriktig», jf. NOU 2001: 32 s. 919. Unntaket må ses på bakgrunn av at retten også for fraværsdommer har et selvstendig ansvar for rettsanvendelsen, jf. tvisteloven § 11-3, og at prosessen generelt tilstreber at det skal avsies materielt riktig dommer. Den snevre adgangen til å benytte unntaket medfører imidlertid at disposisjonsprinsippet i mange tilfeller vil overtrumfe prinsippet om materielt riktige dommer. Loven tvinger slik partene til dialog. Det uttales i forarbeidene at situasjonen ved fraværsdom blir den samme som om saksøkte hadde sendt tilsvar eller møtt frem, men ikke hadde innvendinger mot saksøkers krav, jf. Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 426. En kan si at «den som uteblir, samtykker».

Saksøkte må være kjent med følgen

Det følger av tredje punktum at tvisteloven § 16-9 (2) gjelder tilsvarende for saksøkte. Dette innebærer at saksøkte på forhånd må være kjent ed at fraværsdom kan bli følges av fravær, jf. § 9-3 (1) siste punktum og § 13-2 (4).

Tredje ledd

Avgjørelser som avviser eller forkaster en begjæring om fraværsdom skal treffes ved kjennelse. Dette er nytt ved tvisteloven. Ifølge forarbeidene er begrunnelsen viktigheten av spørsmålet om saksøker har krav på fraværsdom, idet en slik dom vil medføre at saken i avsluttes i vedkommende instans og gir saksøker medhold. At avgjørelsen skal treffes ved kjennelse innebærer at den kan overprøves fullt ut ved anke etter tvisteloven § 29-3 (1).

Fjerde ledd

Etter fjerde ledd gjelder reglene gjennomgått over tilsvarende ved fravær hos ankemotparten eller andre som kravet er rettet mot. Disse «andre» forekommer i kumulasjonstilfeller hvor saksøkte eller en tredjemann fremmer krav til behandling etter tvisteloven §§ 15-2 eller 15-3.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se:

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

 

Sivilprosess av Anne Robberstad (2015)

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!