Tvisteloven § 16-12. Vilkårene for oppfriskning

Tvisteloven § 16-12. Vilkårene for oppfriskning

Tvisteloven § 16-12 angir uttømmende vilkårene for at en part skal kunne få oppfriskning etter å ha begått en feil som betyr fravær i saken. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for forliksrådet, jf. tvisteloven § 6-14 (4). Høyesteretts ankeutvalg har full kompetanse ved anke over lagmannsrettens kjennelse om å ikke ta begjæring om oppfriskning til følge.


Tvisteloven § 16-12

(1) Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide. Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, skal oppfriskningen dessuten gis når avgjørelsen er avsagt med urette.

(2) Det er gyldig fristoversitting når hindringer utenfor partens kontroll gjør det umulig eller uforholdsmessig byrde fullt å foreta proesshandlingen i tide. Om gyldig møtefravær gjelder § 13-4.

(3) I andre tilfeller kan oppfriskning gis om det ville være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen. Ved avgjørelsen legges særlig vekt på forsømmelsens karakter, partens interesse i å foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten.

Første ledd

Første ledd første punktum angir to kumulative vilkår for at en part skal ha krav på oppfriskning. For det første må parten ha gyldig fravær etter andre ledd, se under. For det andre må parten ikke kunne bebreides for ikke på forhånd å ha søkt om fristforlengelse eller omberammelse av rettsmøtet. Alternativet er naturlig nok ikke anvendelig for lovbestemte frister som ikke kan forlenges. Dersom disse vilkårene er oppfylt, skal det gis oppfriskning uten noen nærmere vurdering fra rettens side. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, må parten begjære oppfriskning etter tredje ledd.

Første ledd andre punktum åpner for å gi oppfriskning også når en avvisningskjennelse etter tvisteloven § 16-9 eller en fraværsdom etter tvisteloven § 16-10 er avsagt med urette. Det er da ikke et vilkår at parten har gyldig fravær. At avgjørelsen var avsagt med urette tilsier at et av de alminnelige eller spesielle vilkårene for avvisning eller fraværsdom manglet. Eksempler på forhold som kan gi grunnlag for oppfriskning etter denne bestemmelsen kan dermed være at ankefristen ikke var oversittet, at saksøkte ikke var informert om virkningene av å unnlate å inngi tilsvar, at vilkårene for fristforelegg manglet, at den rettslige interessen ikke var til stede, eller at det forelå brudd på andre prosessforutsetninger.

Andre ledd

Andre ledd første punktum angir definisjonen på gyldig fristoversitting, altså gyldig fravær i forhold til frister. Dette er når hindringer utenfor partens kontroll gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide. Ifølge forarbeidene må det som et alminnelig utgangspunkt stilles strenge krav til partene om å foreta de prosesshandlingene som er sanksjonert med regler om fraværsvirkninger. Spørsmålet blir om det var så vanskelig eller ressurskrevense å overholde fristen eller å møte at dette ikke med rimelighet kunne kreves, se NOU 2001:32 s. 921 og Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 427. Se også HR-2010-01970-U og Rt. 2012 s. 294 om denne bestemmelsen.

Om gyldig møtefravær gjelder tvisteloven § 13-4. Definisjonen på gyldig fravær er nesten lik i de to bestemmelsene, men § 13-4 har en rekke tillegg til grunnvilkåret.

Tredje ledd

Tredje ledd åpner for at retten kan gi oppfriskning der parten ikke oppfyller vilkårene i første ledd. Det avgjørende er etter denne bestemmelsen om det ville være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen. Vurderingstema er vidt formulert, men i annet punktum gis det nærmere anvisning på hvilke hensyn som skal tillegges særlig vekt. Oppregningen er ikke uttømmende.

Det må foretas en helhetsvurdering, herunder en interesseavveining mellom partene. Momenter som kan spille inn er forsømmelsens art, årsak og hvem som har begått den, samt hvor prosedabelt kravet er, jf. NOU 2001:32 s. 921-923. Selv om bestemmelsen er annerledes utformet enn tvisteloven § 16-5 (2) om retting av mangelfull prosesshandling der det skal legges vekt på om parten er «sterkt å bebreide, er det i forarbeidene antatt at normen vil bli lignende her.  Dersom den som har fravær er sterkt å bebreide, vil det dermed normalt ikke gis oppfriskning. Andre momenter av betydning kan være om det dreier seg om spørsmål av stor personlig eller økonomisk betydning for parten, eller om avgjørelsen har betydning utover den konkrete sak. Selv om det i utgangspunktet skal foretas en identifikasjon mellom parten og hans prosessfullmektig, vil denne kunne lempes på i saker av stor personlig betydning for parten, jf. Rt. 2013 s. 443 (19) og Rt. 2012 s. 294 (25-26). Hensynet til å oppnå et materielt riktig resultat har også betydning, men vekten vil blant annet bero på tidsmomentet og innrettelse.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se:

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

Sivilprosess av Anne Robberstad (2015)

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.